søndag 9. august 2009

Norseman 2009, 5th black t-skirt finish


D æ sondag,sondagen ette Norseman 2009, min nr 5.

I fjor sa eg at eg si vera forebudd,
forebudd på motstraum, motvind, uvær, sludd å ana elendighet.
Å eg va eigentleg klar. Mæn eg visste at vegen dænna vænda kom t bli lang.
Svømminga gjekk sø fint, t meg å vera. Ny pers mæ nokon sekund i førhøl t IM Nice.
Upp av vatnet på ein time å 16 min, mæ tang i våtdrakta og og brennmanettrådar mellom fingrane.. Detta æ førhøll eg vanlegvis he full panikk fe.
Rask skiftesone, på nesten 5min.
Åssø vænta 180km på sykkelsæte.
Eg va fullstendig klar ivi at bakkane i år, va minst like bratte som i fjor.
Mæn i fint driv upp Måbødalen, febi Vøringfossen å Dyranut.
Full fart ivi vidda te Geilo, rett å slett gruleg pigg å mæ gode tankar om dagen.
Sø møtte eg veggen.
Det va heilt tomt, å alt eg tok inn kom fort ut.
Dei sænste 90km gjekk i ruslefart, krabbegir i motbakkan.
Tanken på at eg bare si sykle meg færig, å sø kaste startnr i sekriteriatet fe sø å bare ligge på ryggen å sjå fotball på hotellrommet blei ubeskriveleg fristans.
Eg karra meg ivi Imingfjøll ændå seinar enn fe to år sia, å lot meg forbikøyre av dæn eine ette dæn andre nevi Tessungdalen, å syns d va heilt fint.
Mæn i T2 va d fult liv, å d va liksom ikkje akkurat der eg skulle gje meg, mæ sø mange som såg på. Å ette å ha følt meg sø elændig va jau rett onde 8 timar på syklingi trass alt ikkje sø ille.
Eg fekk hell ta dæn avsluttningi på elendigheta ein hell ana stad på løpinga,
Papa som ha vøre support på sykke etappa, fekk "fri", på løpinga kom Imke og Helene. Dei fekk litt av ein jobb.
Eg karra meg gjænom ein km og sø ein ny km, sø sto jæntun der mæ mat på fat, frukt i kørg og drikke i fine små krus. Å slik gekk det, kilometer på kilometer.
Et ubeskrivleg matpress, som blei redningi, på sikt!
Heilt fram te 24 km trudde eg at eg si gjeva meg.
Mæn sø, i starten på Zomie hill, ette to salt-tablettar, nesten tri (veldig små) skivur mæ lassevis mæ Vossafår, salt lakris å potetgull vakna eg te liv.
Å då vakna eg veldig.
Eg langa ut mæ lange stig, gliste fælt å va bare veldig glad,
fe eg va klar fe svart trøye.
Eg æ sø glad fe at uppturen kom på slutten av dæn lange dagen.
Fe de æ det eg kjæm best i hug i dag.
At eg va i stand te gange fort, te å mæ jogge litt i nokon av svingan uppivi, at eg klara å springe dei sænste to km fram mot Stavsro,
å at eg nesten klara riste av meg supporterane mine uppivi bakkane mot Tøppen.
Litt onde timen bruka me frå Savsro te Gaustatoppen, å dei sænste 100meteran riste eg av meg Imke og Helene.
Eg va sø lykkleg som eg aller he vøre før.
Eg he aller felt ei tåre ette ein målgang,
ijår hulka eg av glede.
Eg ha klara noko eg trudde sø længe va heilt umaugleg.
Fy søren sø stolt eg æ i dag, av dæn fine grøne trøya mi,
som fyste jænte he klara 5 svarte finishar i Norseman.

Eg kjæm ALLER te gjera Norseman meir...
i alle fall ikkje fyri der æ lagt ny asfalt i Tessungdalen. :-)