lørdag 30. oktober 2010

Litt fleir km i treningsbokji

RØTANUTAN



Røtanutan, he du hørd fe artig navn? Skulle ha vøre der mykje jamlegar bare på gronn av navnet!!:-) Mæn det æ ikkje mange gongur eg he vøre der, å i alle fall ikkje på føtan.
Mæn mæ strålande sol, vindstille og ein god del fryse på mark - då æ det sø lett å vera ute på dæn lokale "vidda" å kose seg! Trur bare eg he tekje turen rundt på nutane ei gong før - åssø nokon gongur på ski.
Høss lang turen blei i km veit eg ikkje, det va ikkje sø viktig hell!


Mæn eg va ute ette ein lang, bratt og fin tur! Å det fekk eg!!
Noko lokal vegbeskrivelse:
Når eg sto på ein nut åmafe øvre lega og fyri Stavsvatn (navn ynskast!!) å ha utsikt mot Røtanutan - såg eg stadar, der eg absolutt ikkje burde gange ned... Bratt - steinut og sleipt møseføre. Mæ sø mange maugleghetar av vegar heimivi att burde eg klare å halde meg burte frå dei brattaste områdi... Uppe på Røtanutan æ utsikten mot Vidhuskjeringi fantastisk, å sauetrøkki mange. Eg valde feil sti
Eg klara havne ned ei bratt renne - sklei på foi nevi - det gjekk bra det au! :-)
Turen tok ca tri timar og eg hadde tebakelagt ca 700klatremeter!


Elles æ eg nøk fenøgd mæ å kunne fokusere bare på å springe om dagen. Sia eg skø "springe" 24 timar i strekk - fokuserar eg veldig på å få mange km på beina.
(Sjav om eg veit at variasjon æ bra... Varierar mæ å vera både inne på mølle å mykje ute i terrenget - samt styrketrening på særleg kne, mæn au leggar og lår.)

Fredag 22.10: Veldig roleg tur.

Laurdag: Langtur te Røtanutan! 3timar

Sundag: Veldig roleg tur + styrke. Ca 6km 1t

Måndag: Fri (tendesar te sår hals...)

Tysdag: Roleg løpetur, sø flat som maugleg i Øyfjell. ca12km. 1t15min

Onsdag: Roleg tur på mølle. Ca 12km 1.15min

Torsdag 28.10: "Langtur" på mølle. Veldig fokus på puls, dæn skulle vera låg. Ca 17km. 2timar
(ændleg æ pulsen i samsvar mæ fart og "intensitet") Det æ for høg fart i forhold te 24 timars løp... Mæn mæ å ligge i "komfor" fart mæ nokon minuttar innimellom der eg gjæng - sø æ eg kanskje innafe noko som minner om ultraløping?

Detta bli då ei vike mæ ca 8,5t trening
(skø upp i timetal ændå eit par vikur fyri eg hell bjøndar å roe ned og eta meg upp!?:-)

fredag 22. oktober 2010

Fantastisk haust-vike!

SOLBJØRFJØLL

Vikas høgdepunkt i treningsdagboka blei "toppturen" te Solbjørfjøll i Øyfjell!
Ikkje all værdens høg, mæn mæ ein heilt fantastisk utsikt!
Litt nysno og mange minusgrader gjer det framkommeleg ivi alt! Sprang på joggesko ivi myr, busk og kratt - ungjekk dei våtaste områdi og kom heim att sø og sei tørrskodd! :-)

Det æ værkleg tii fe å sjå høss dyr ein omgjev seg mæ i naturen om dagen altsø! Nysnoføre gjorde jau alt av dyrespor synleg.
Det æ heilt utruleg høss mykje dyr som æ ute å gjæng - tænker aller ivi det når eg ikkje ser spøri, mæn dænna dagen såg eg ikkje bare spøri, eg skræmte upp både tiur, rype, snomus, hjase og elg! Tok bilde av elgen au, mot åsen, å eg veit at der æ ein elg, elles kan det nøk vera vrient å sjå`n på bilde! :-) Turen anbefalas!

Åssø ganske kort om træningi. Dænna vika kom eg igang mæ løpeturar:

Fredag: 1t roleg løpetur. Ca 9km Seint på kvelln, ette Sakaris` leggetid. På grensa te minusgrader. (100armhevingar i løpet av dagen)

Laurdag: 1t 15min roleg løpetur. Ca12km Fantastisk haustvær - nydlege fargar på lauvet, sol frå blå himmel! Nydleg å vera ute på slike dagar.

Tysdag: 1t roleg løpetur. 10,5km, mæ altfe høg puls i forhold te farten.

Torsdag:1t 15min topptur i "springefart". Normal puls i forhold te fart og stigning. Turen anbefalast! :-)
økt2:1t fartsleik. 10min uppvarming fe å få igang kroppen og få upp varmen, deretter 12min(ca 12km/h fart), 8min (13km/t) og 6min (14km/t) drag, mæ 4min rolegare (ca10km/t) tempo mellom kvørt drag!
+30min styrketreing: mage, rygg og arm øvelsar

(sundag, måndag og onsdag blei det bare kveldsturar mæ bikkjune i måneskinet)
Det blei ca 6t i treningsdagboka + trim

Å eg veit der manglar eit punkt - svømming... Det fær eg ta te onsdagen te vika!

lørdag 16. oktober 2010

My 10 Ironman distance finish

1st. Norseman 2005
My first triathlon ever, was Norseman. I had nearly not been in water before June – the same year, and was a bit unsure if I could be able to reach the cut of time – whit breast swimming… We were probably a bit lucky whit the condition with the stream in the water. I finished my 3.8km swim in 1 hour 34minutes!! I did a great race – and finished 4th among the female.
I do not understand why Norseman is called the hardest one day competition in the world!!!

2dn. Ironman Lanzarote 2006
I was of cause hooked after my great race in Norseman… I had to do more. I had already signed in for Norseman 2006. I had no idea what I signed in for when the first thriathlon competition I find the spring 2006 was IM Lanzarote… I had not learned to crawl – I had almost not been in the water since august the year before! But I finished the first part relatively ok! I was prepared for long uphill – a lot of uphill’s, but I was NOT prepared for the wind! “The wind is our friend” – was the last thing I heard when I was on my way out on the bike! I did NOT feel like the wind was my friend that day! And I was not prepared for the HOT sun... IT become a long and WARM marathon(walk)! I’m going back to Lanzarote (hopefully already 2012 – and I will be prepared for wind and hothot sun). THIS is a HARD race!! The hardest I’ve ever done! But I finished!! :-)

3rd. Norseman2006
This was a good year for me. I finished 1st among the female! Norseman is so nice! You have your own support – and my support – Dad is the best! That you have to bring with our own support, make this race kind! It is easy to fix – whatever you need! (If you have done your job – with exercise and is prepared for a lot of uphill!)

4th. Ironman South Africa 2007
I’m not a good swimmer… That is not so smart – if you are going to do IM South Africa. For the first time I had spent hours in the pool – to learn to crawl. But the condition in the water was NOT fun for a girl that is afraid of the water. I survive the swimming – but used close to two hours!! When I first got on the bike, everything was so mush more fun! I had the 2nd best bike split in my age group.


5th. Norseman 2007
This is the longest day in a competition so far. Two month later – in October I got the news… I was pregnant. So when you are 3,5month pregnant – it is hard to finish an Ironman distance!
(But I was lucky – and was very strong the whole time of my pregnancy. I finished a half marathon (Amsterdam half marathon) in October – in less than two hour. And 19 days before giving birth I run 9,2km in 51minutes! I got a strong and healthy son 19.Januar!)



6th. Norseman 2008
Probably a kind of “personal best”. In less than 8 month after giving birth, I finished 3rd among the female – in the competition that they called “the hardest one day competition”!






7th. Ironman Nice 2009
Nice is a nice competition! I had the 2nd best bike split in my age group. And get really stomach troubles on the marathon.

8th. Norseman 2009
This was my 5th Norseman. The first and still only girl that own 5 black Norseman t-skirt!!
I had a bit troubles with my motivation! I was not strong enough to set a personal best this year, and I have proved earlier that I’m strong enough to finish 1st, pregnant and even reach a fantastic result short time after giving birth. Then it is hard to finish Norseman. My dad did a great job! He made me go on! He earns one of the black t-skirt!!





9th. Ironman Zurich2010
I had to do something ales than Norseman one year. So I planed a competition so close to Norseman 2010 as possible. This was the flattest Ironman I’ve ever finished… And the only thing I remember is stomach troubles.





10th. Challenge Barcelona 2010
A long story... You can read about it on "Challenge Barchelona 2010" :-)

torsdag 14. oktober 2010

trening denne veka


(På rolege turar, he eg ti te taka bilde av elgen - som stdig hell meg mæ selskap)

Ein "etikett" for vekas trening:
(sikkert ikkje spanande, men kanskje litt oppklarande, åssø æ det jau supert om nokon som he greie på trening he ti te gjeva råd og peike på klare "feil").
For dei som trur at eg trenar døgnet rundt og er supersprek -
det er FEIL!!

Eg trur eg æ litt heldig anlagt; he sjov putta meg kategorien "lett-trent" sammen mæ "eg-æ-veldig-glad-i-å-vera-i-bevegelse" båsen!
2010 fram til oktober har eg eit snitt på 7 treningstimar i veka.
Te å ha fullført to Ironmandistansar - fått NM medlaje i langdistanse triathlon, springe halvmarathon te ny pers, deltatt på AXTRI og diverse andre korte og lengre konkurransar,
er 7 timar i veka latterleg LITE!
Samtidig må eg ha klart å gjort mykje rett på vegen, noko som passar for meg!

Treninga mi blir periodisert,
det vil sei at eg he ulik intensitet og mengde på treninga ettersom hør eg æ i sesongen.
Sjav om "Bislett 24timars løping" stænd i kalenderen om allerede 6 vikur, æ eg i ein roleg treningsperiode.
Sesongen he vøre ganske lang, og ca 3kg musklar eg bygde upp i løpet av veten æ burte.
Dænna vikas trening, i vike to ette ironman-konkuranse, æ det kun roleg træning som gjell.
Kroppen he lyst te ut å springe - mæn eg fær sø gruleg fort trøbbel mæ halsen,
sø eg hell att te eg kjenner at musklan he kåme seg (då he ændleg ti te vaske hus..:-)
Roleg æ bokstaveleg meint roleg -
kvør dag æ eg ute å gjæng, tur mæ bikkja i skogen æ favoritt!:-)
Åssø æ det ca15 armhevingar hell sit-ups kvør gong eg æ på do... :-)
Detta æ ei slik vike eg ikkje skriv timar
(- fe eigentleg tel eg ikkje detta som trening, det gjæng i kategorien "bevegelse").


Neste vike æ planen å legge inn nokon løpeøkter, auke intensiteten
(å få nokon timar i treningsdagboka).
Åssø æ eit ana mål - å få på plass ei svømmeøkt i vika. :-)

mandag 11. oktober 2010

Bislett 24 timars

Ette ein sessong mæ solide langturar,
Anten det æ langturar som triathlon :-)
hell turar mæ bærmeis, mæ løpevogn hell sykkelhæg mæ Hårek
Sø trur eg at eg æ klar fe å "springe" i 24 timar i strekk -
inne på Bislett sænste hægi i november!
(Eg he tross alt snart kvilt i 10 dagar ette min ironman nr ti som tok nesten 15 timar - ikkje he eg trent etterpå, sø der bygger seg upp iviskot av energi eg må få ut på ett hell ana lurt. Springe eit døgn virkar jau veldig logisk syns eg..!!:-)
Eg he prøva det før - då va eg ikkje sø heldig mæ uppladnindninga -
å hadde omgangssjuken frå, to dagar før start og te 6 timar ut i løpet.
(Det va ikkje særleg lurt - mæn eg hadde sø lyst te prøve!)
Kanskje eg he lært litt, som kan vera nyttig og ta mæ seg inn i det nye forsøket i år!
Eg he full respekt fe dei som gjer detta - fleir gongur i året og som he funne ut høtt som fungerar for kvør enkelt...
Sø målsettinga skø ikkje vera sø høg fe min del - mæn viss mat funkar bør eg væl vera i nærheten av 130km når kløkka ringer 12 på sundagen, ette 24 timar rundt å rundt!
Eg ladar upp mæ iPod full av god "gå-på-musikk", sø viss nokon he gode forslag på høtt som bringer god energi og lys og framdrift te nokon seige laurdags nattestimar sø takast dei imot mæ STOR TAKK!! Å viss der æ nokon mæ nyttig erfaring - æ eg motakeleg fe gode råd fe å få eit vællukka døgn på beina inne på Bislett!!
No æ eg straks klar te å ta fatt på uppladninga te eit nytt forsøk på 24 timars løp!




mandag 4. oktober 2010

Challenge Barcelona 2010


Race rapport om min ironman nr 10!
EG KOM TE MÅL! Å kan skryte på meg ti fullførte ironmandistansar!
Te å ha fullført ni distansar tilegar - slurva eg noko fryktleg mæ å pugge og fyge løypebeskrivelse dænna vænda. Å fekk problemer eg alle he upplivd før!

Spania i oktober æ fantastisk- det æ som ein veldig god varm sommardag i Norge.
Bare ta treningsleir hell ferie æ perfekt. Billig å bu på hotell, fantastiske vegar å sykle på, unge og gamle vi trivast på stranda og dei som trivs mæ shopping vi storkose seg i Barcelona!
Ekstra moro va det mæ sø mange fantastisk hygglege norske å feriere mæ!!
Makan te gjæng!! Det låg te rette fe maksimal uppladning, bare vælstand og mykje moro!
(Mæn me vel eit ana hotell enn Koppers... Bare fordi det va eit veldig "ungdommshotell" - ivrige te feste og vera længe uppe - det egnar seg ikkje fe seriøse og søvetrengte triathletar som kån...)

Morgonen fyri start, kan ein kjenne bli varm, allerede fyri eg he stae upp av sængi.
Eg svettar bare eg tek på meg klæi. Turen frå hotellet og ned te togstasjonen kl 6 om morgonen æ ROLEG - alikavæl legg det seg ein film av svette på armar og bein, ganske fuktig og varmt i lufti.
He tid te seta drikke på sykkelen og levere inn ein bag mæ "special need" mat - som eg håpar å få på angitt plass utivi dagen!
Vatnet va varmt, salt og mæ det som fe ein Øyfjelling kan kallas byljur. Mellom kvør markeringsbøye va ca 400meter. Tydlegvis æ d altfor lite for meg.
Svømte meg burt og æ ved feil bøye når eg skal vende - med det må eg svømme fyst 200 meter ned til rett bøye og så opp att 200 meter... 400meter ekstra svømming - fe meg æ nok te å psyke meg ut, det hell i utgangspunktet mæ 3,8km svømming! Føler meg aleine værda, og fråsvømt av kvør bidige dame.. Bli litt uppmuntra a å sjå at eg sjav mæ ein "ekstra runde" æ inne og upp av vatnet sammen mæ ei an dame te T1 på 1time og 23 min.

Æ kvalm av saltvatn og sår i munnene av alt saltet, mæn trur eg æ ganske klar fe å sykle litt.
Ette 6 min i T1 va det ut på vegen. Fær heilt sjokk ette 8km på sykkelen - eg he KRAMPE i BEGGE låra! Eg he ALLER hatt krampe før - aller! Å heilt plutsleg æ begge beina stive som trestokkar og bare rister... Sø snedig! Sit å pressar fingrane i muskelfesti te knei sø tårun trillar, mæn det gjev seg ikkje! Muskulære vondtar - æ ikkje farleg (trur eg..) sø eg hell no fram, drikk alt eg kan uten å måtta spy, supar gel å forstænd ikkje heilt høffe eg skø mangel salt - ette dæn svømmeturen!
Andre drikkestasjon æ i ei rundkøyring - spør ei vakt om vendepunktet æ her å han vinkar og peiker. Spør ei ana vakt om "special need" (min egen matstasjon) mæn det he han aller hørd om, sø eg tek imot noko tynn sportsdrikk og håpar min eigen mat og drikke ligg på neste matstajson! Te å ha krampe i begge låra ha eg god fart - kløkka seie 36km/h i snittfart. Syklar fort når krapa gjev seg litt og roar ned og strekker alt eg kan når det trengst for å halde bena litt i sjakk! He ein litenliten uroleg klump i magen som seie meg at eg he sykla feil, mæn prøvar ette beste evne å ivisjå det sø længe eg kan! Ette å vending nr 2 i rundkøyringa skjønnar eg at eg he sykla feil runde - av to lange og ein kort runde - he eg starta æ dæn korte runden - som me eigentleg skø ha te slutt. Dænna vænda bli eg jaga viar uppivi, noko eg skulle blitt på runde nr ein au...
Då æ det slutt på energi og mot og kraft...
Syklar resignert på flatane te dæn ordentlege vændinga og syns dei æ uendeleg lange! Skø jau bare finne ein dommar, hell funksjonær i ein straffeboks om litt vegleiing, bare høyre om eg bli diska viss eg fortset! Ændleg dukkar det upp ein straffeboks og spør dommerar om det kjæm te gå bra, om eg bare syklar rett distanse, bare tek dei to lange rundane te slutt - ingen skjønnar eit ord engelsk - eg skjønnar ikkje eit ord spansk. Eg peiker og forklarar på eit bilde av sykkelløypa - ein rister bestemt på hovude, ein ana nikker og smiler...Litt ergeleg svar! Ette ti min fram og tebake uten fornuftig svar, bestemmer meg bare fe å sykle distansen ut, åssø sjå høtt som skjer når eg kjæm te T2! Eg he då trøss alt betalt mykje fe å vera dera, å litt træning kan eg då ta mæ meg. Eg he aller hatt krampe før - sø målet bli bare å finne ut om det gjæng an å sykle det av seg i løpet av 180km.
Det viser segt dæn uppgåva bli vrein fe meg. Special need bagen min dukkar aller upp. Eg måtte ta imot det tynne skvipet som blei servert og gjekk litt i manko på næring. Farten va låg og der bjøndar å bli mage vondtar å tenke på, vondt i munnen ette tanntrekking, og sår i munnen pga saltvatn, gnagsår på svært ubehaglege stadar, og krampe i leggar og lår... Fe ein tur!
Rulla inn te T2 ette 6 timar 18min. Bestemmer meg bare fe at uansett høtt som skjer - skø eg aller sykle flat 180km distanse nokon gong meir! (Eg bestemmer meg stadig fe ting - som eg korrigerar når det trengst!)

Sia eg mått sø veldig på do, va eg kjapp i T1.. Mæn det va nok siste gongen eg æ kjapp dæn dagen au!:-) Det viser seg at å sykle av seg krampa ikkje gjekk sø bra - å springe det av seg æ langt værre! Trur eg skø gjera eit 10km langt forsøk på å bli kvitt krampa - viss det ikkje funkar, sø kan væl eg gjera som alle dei andre, gje meg!
Åssø dukkar det upp - fantastisk snille følk ettekvørt som prøvar å gjera sitt beste fe MEG! På runde nr ein æ Hårek fyst ute, mæ vatn og salttablettar! Sø dukkar Norseman Susanne B upp, å iviauser meg mæ godhet - godord, salt og cola! Det æ håplaust å geva seg då, å eg må ut på ein ny runde! På runde nr to æ der ein tysker som fær det fe seg at det æ hans uppgåve å redde meg - ny omgang mæ salttablettar - som eg skø svelge ned i miks av cola-kaffe og sukker! Digg!!
Katja Konschak, ranka som nr 1 på dagens konkurranse, kjæm etter meg når det æ ett tri km av runde to - der eg he bestemt meg få å slutte! Katja slakkar litt på tempoet - men beordrar meg te å slå fyge mæ ho inn te mål - det æ jau sø mykje hygglegar når me æ to, seie ho! Åssø fær eg ny formaning av ho om å ikkje gje upp, sø sant eg ikkje havnar i ambulansa, sø æ det jau bare å ta tii te hjelp - eg vi vera mykje meir stolt av ei dårleg finishertid i ettertid - enn ein DNF (did not finish)! Ho fortel om tung dag, der det ikkje gjekk heilt ette planen - mæn ho vi gjønne fullføre for det... Eg blei sø begeistra fe ho, at eg legg ut på runde nr tri og trur eg vi kåma te klare det dænna vænda au! Utpå runde nr tri fær eg litt selskap av andre norskar som au he hatt det litt tøft, mæn som uansett æ ein runde fyri meg. Steinar tek seg ti te å gå litt sammen mæ meg, og me deler dagens upplivelsar i korte trekk!
Kjænner gøtt ette, utenom muskulære problemer, og litt gnagsår æ der ingenting som tyder på at eg kjæm te å få langvarige vondtar ette ein lang spasertur. Magen fungerar jau uventeleg bra, bare to dostøpp på heile dagen! Bestemmer meg fe dagen skø vera fantastisk bra sjav om dæn ikkje blei heilt som planlagt, eg syns jau at triathlon æ moro, det æ derfor eg æ mæ. Bjøndar å sjå upp, heie på alle som æ mottaklege fe det! Det æ ganske artig og kan anbefalast!! (Bli sø glad når eg ser Bent Tommy fremdeles æ ute i løypa, at han ikkje he blitt psyka ut sjav om Fredrik, Jon og Hårek he gjeve seg! Ser Per Morten gjera det fantastisk bra, og Kristin Lie springe gørrfort inn te 3.plass blandt damune!)
Anne Schlierbach, start nr 79 og eg gjæng sammen frå km nr 24 og inn te mål! Detta æ Anne`s fyste ironman, å ho æ makalaust hyggleg selskap! Me begge fær begge ein fantastisk tur der me spaserer fram i mørkret og mot mål på dæn 42,2km lange maratonetappa! Fær sang mæ kån på vegen mot mål, av tolmodige norske triathletfruer og barn! Sø fantastisk snilt å halde ut heile dagen!! Anne og eg gjæng heile vegen, sjav om eg innerst inne æ litt motstander av å gå inne på dæn raude løparen. Mæn ho æ ikkje i stand te å springe ein meter te, sø me tek imot all klapp og heiarop me kan og spaserar glade og "stolte" (eg æ i alle fall stolt av Anne) i mål på 14 timar og 45min!
For ein dag... Åssø va eg faktisk ikkje sø mykje bære enn detta 3.oktober 2010!

Eg innser at mæ kyssesjuken i oktober-desember og på det treningsgrunnlaget eg ha dænna sessongen, blei det litt mykje konkurranse fe meg i år. Der eg starta mæ Bøsprinten, sprang halvmaraton (te ny pers) på Hoppestadleikane, 2xVest-Telemark-karusell-løp, Hove TRI, NM i langdistansetriathlon, 5xSprint-triathlon"Hoppestadleikar", IM i Zurich, AXTRI og Challenge Barcelona. Neste år, skø eg prøve å legge upp ein litt ana plan... Trur eg!! :-)
Mæn, eg føler veldig på meg; Det æ viktigaste æ ikkje å vinne - mæn å delta!! :-)

Challenge Barcelona

I did finish… My 10th IM distance
Anne Schlierbach and Katja Konchak, this RR is for you!
(sorry for my very bad English..)
Barcelona or Calelle is a great place, a bit warm for me. Something is a bit difficult about the competition, because I do NOT speak Spanish. And there was very few in the crew that speaks English. But the track is beautiful, flat and fast (if you are a good on flat track!)

And then some words about my day in Challenge Barcelona:
I get lost on the swimming; I had to swim 400m extra to turn on the right bow! That is my own fault… I have to use a bit more time in the water to find the right direction and navigate better. I will do that next time!!
After 8km on the bike, I got cramp. I have NEVER had cramp before, and now I got it in both thighs… How is it possible?? After swallow so mush salt water, that I was sore in my mouth!
It was so strange… I drank so mush I possibly could, without throwing up. It did not feel good! I tried to bike fast when I could, and stretched and massage as mush as possible, when the cramp stiffen the leg so mush that it was impossible to bike.
My first loop of 3 on the bike went relatively fast, a bit too fast… So I had a bad feeling that I might have cycled the first loop to short! On my second loop, I got right in my feeling… I had cycled the first loop to short – or I had taken the “last” loop first, I had turned on the right point – but in wrong time! That was a bit to mush to handle on the same day – I lost all my energy and good feeling!
After cycling in the right direction for a while, I decide to go to the first penalty box and ask, “Do I get disqualified if I just cycle the right distance, but in wrong order?” I had biked 120km when I arrive the penalty box, so I already had decide to finish the bike leg, but I wanted to ask – because if I got disqualified, I saw no point in running a whole marathon. My leg was hurting to mush because of the cramp, that I did not look forward to any kind of walking or running.
There was nobody to help me; none of the staff could understand my English… I was standing in the penalty box for 10 min, and get no good answer. So I just decide to go on, and see what’s happening when I entered T2.
I used over 6.20 on the flat and fast bike leg! I will NEVER do a flat 180km flat bike cycling again!! (I think…)
If the cycling was bad, the “running” was worse.
It becomes a long walk. My stomach felt good – and my leg was not hurting, apart from the cramp. And I got a lot of good support from spectators, other Norwegian, other slow runners and some fast runners, like the girl raked as nr1 among the female pro, Katja Konchak. She had also a “bad” day at work, but took her time to talk to me on her way to the finish line. Katja ordered me to continue! You INSPIRED me to go on!! Thank you, for taking your time to make me go on!
So in one kind of way, it started to get fun and I really enjoyed my walk from food station to another food station! It was impossible to run; my legs could not handle it… So from km 25 to km 42,2 I just walked – the whole way! I got company with a girl from Germany (living in Spain); it was her first Ironman distance. Anne – start nr 79, great company! It was good inspiration to have somebody to talk with. And the walk did not feel so long! (Anne SCHLIERBACH I am so proud of you!! Thank you, for being such a fantastic company!! See you on Norseman!!! :-) )
It becomes a long day, again!
But I am proud of finishing!