søndag 25. mars 2012

Rauland Power Climb 2012

Lett å kåma i "den rette stemninga", når ein "minglar" mæ dei rette folka... :-)
 Soli skein frå skyfri himmel. Det va påskesteming, og +12 grader i skuggen, laurdag fyrimiddag. Eg he nesten ikkje hatt på meg ski, dænna veten... Mæn ein bakke på 1300meter skulle eg væl klare å kåma meg upp - på ein slik flott dag? Skulla i alle fall på at Sakarias kom te syns det vill ver veldig artig å reise te Rauland å gange på ski!! :-) (Ja fe han he jau vøre "veldig" ivrig på ski i vet...:-) Åssø hadde eg eit minne om at eg syns det va sø veldig artig å ver mæ i fjor! :-)

Det æ klart at det æ artig å kunna køyre kun 2mil, åssø kunna "mingle" mæ dei store skistjernene - Therese, Kristin og Vibekke! :-)  Steminga på Rauland æ i alle fall heilt på tøpp - og derfe æ det lett å stille te start - sjav på tynt trænings grunnlag (på ski dænna veten)!

Barneskirenn - som Sakarias tok veldig alvorleg... Han gav seg ikkje fyri han va HEILT på TOPPEN!! Inspirerande!! :-)
 Sakarias va ikkje heilt sikker på om han hadde sø vedig lyst te gange på ski, mæn ette litt att og fram kom skiskoa på. Han fekk mirakel-glider under skia og blei ettekvørt veldig motivert te gange nokon meter på ski! Det va eit fint lite startfelt - fe dei mellom 3 og 7 år! Sakarias va nok heilt sitst ut av starten, mæn han hadde eit inspirerande jevnt tempo - og han gav seg ikkje!! Når han hadde gjænge halvvegs upp i bakken, va der ikkje fleir ungar å gå forbi - for då hadde jau dei andre gjeve seg, og va på veg ned att... Mæn han skulle ikkje snu!! :-) Far min, kom og tok ivi - slik at han kunne fortsette å gange sø langt han måtte ville! Og eg stakk ned  att te starten - veldig inspirert!! :-)

Eliten spring ut og upp fyst!! :-)

I år, stilte eg meg i baktroppen... Litt dårleg valg...
 Litt i Sakarias stil, kom eg meg seint te starten, og måtte stille meg i baktroppen... Det va hyggleg, mæn ikkje sø veldig lurt, viss eg hadde hatt lyst te seta "pers"... Planen va å starte roleg, å ta ut resten siste halvdel av bakken! Å gange roleg i starten va jau ikkje eit valg, der va ikkje plass te noko ana enn å ta det heilt mæ ro, og vænte te felte strekte seg litt... Styrken i beina va ikkje dårlegar enn i fjor - sø eg angra veldig på valget av å danne baktropp i år - det skø eg prøve å hugse te neste år!! :-)

Fystemann upp - då bli det ofte trångt om plassen!! :-)
 Det gjekk lettar enn eg hadde trudd upp bakken... Ikkje det, det æ jau bratt, og då æ det jau tungt - det æ fult maugleg å ha makspuls! Mæn mjølkesyra kjænte eg ikkje noko te i år! Sø når halvvegsflagget va passert, gjorde eg ein innsats mæ å snike meg forbi ein og to - litt på utsida av uppmerka trase! Eg fekk gjort ein siste spurt heilt mot toppen - då eg fekk snike meg forbi ein mann - prega av mjølkesyre og blodsmak i munnen (det  veit eg sjavsagt ikkje - det bare såg veldig slik ut - han va i ale fall ikkje viar motivert te gjera noko fartsauke - då eg gaula - "bare 200 meter att - no aukar me farten litt og sø tek me ut resten..." :-)
Vel fortjent skål - og reklamering av YT!!
Tusen takk Imke - fe fantastisk selskap og berolegande evner, og som fotograf!:-)
 Syns nok kanskje, det va litt trist å ha vøre mæ på eit motbakkelpøp å ikkje kjænne følelsen av å tatt meg meir ut... Mæn alt slikt blei glømt - då eg såg Sakarias springans på toppen - upp og ned småhaugar i lyngen, og far min kunne fortelle at han hadde gjænge heile vegen - upp, på eigen bein!! I mål samtidig som Therese! :-) Det va TØFT det!! :-) Sakarias såg au uforskamma pigg ut - slett ikkje prega av å ha gjænge bratt motbakke!

Ein strålande dag - bli magisk, når ein fær sin heilt egen gullmedalje!!
Gullmedalje rundt halsen - då kunne Therese og Kristin bare ver sø store skistjernur som bare det!! Dæn einaste Sakarias kanskje kunne tenkt seg å bli tatt bilde sammen mæ va Kaptein Sabeltann...:-)

Bilde æ tatt frå "VisitRauland" og viser traseen! VAKKERT!! :-) OG jadda - me sjåas neste år au!! :-)

tirsdag 6. mars 2012

Spring i bomull

Eg skø ha sagt noko, som kort kan uppsummerast; "Spring i bomull"...
Tænkte litt fe å kåma på, høtt i all værden va det eg kan ha meint! :-)

Springe i puddersno - kan nok gje følelsen av å springe i bomull... På ein måte... Tungt og fantastisk gøtt - når det æ veten! (trur eg he klara fænje inn mange nøkk bilde av pudder på bloggen, sø de skjønnar høtt eg meiner! ;-) )

Springe i tykk tåke kan absolutt gje ein følelse av å springe i bomull... Kan ikkje sei tåka plagar meg slik i det daglege... Mæn he hatt ein å ana dag på vidda i tåke - OG det va bomull det!

Eg fekk ein liten ekstra runde i ein skog (jadda, eg sprang meg litt burt...), mæn HØGE tre og knall grøn møsebakke... Deg gav meg værkleg ein følelse av å springe i bomull... Fantastisk mjukt og gøtt! :-)

Springe når ein æ slitt små-pjusk, og stadig he døttar i øyro, kan au gje ein følele av å springe litt i bomull... (ja, mæ litt godvilje syns eg det! :-)

Åssø trur eg, når alt kjæm te alt, at det dreiar seg om klæi... Fe ein træng ikkje nødvendigvis springe i 2xu, kari-traa hell helly hansen superundertøy, fe å få seg ei trænings-økt! He hatt ganske mange rundar i vanleg "kjedleg" t-trøye og uformeleg joggebukse, viss det æ det eg he tilgjengeleg fe å få ei etterlengta trænings-økt! :-)

søndag 4. mars 2012

"Skiing is a dance, and the mountain always leads"

Eg innser at eg likar å notere ned vikur som gjæng bra, åssø sjå burt ifrå dei dagan som æ litt kjipe... :-)
No, når eg sjov kan notere ned ei fantastisk bra vike, og det æ lett å finne høgdepunkt!:-)
Ski æ fantastisk - ein dans, det he eg nok jamt meint... Mæn no æ det svært nærme at eg syns løping (vel og merke uttafe asfaltvegen) kan nærme seg sama status... Eg he i alle fall prioritert løpeskoa, fordi eg he LYST, og ikkje fordi eg syns eg burde/må...

(Tilfeldig høgdepunkt 1)

Kæffor heiter dæ å "gå på ski"?

"Kæffor heite dæ å gå på ski? Dæ burde heitt å gli på ski"!

                                        Sekken blei pakka mæ sjokolade, apelsin og bølle. 
                                       Under skia va tri år gamalt klister, det spila ingen rølle.   
                                               Vinterferie, sundag og solskin frå skyfri himmel blå.
                                     Traska av garde som typiske turistar, uten tid og mål å nå.

I kvør ei lagleg solkro, hadde ski(og skuter)turistan sett seg ned.
Det lukta bål og grilla pylsur, alle smilte og vinka som bare det.
Lett å skjønne høffe følk va ute å ville nyte varm sol og vakkert ver.
Ikkje kvør februardag me kan upplive påskestemning, her.

Me valgte nok løyepun som ikkje va fe harde.
Sjav mæ kontrolert puls, susa me fort av garde.
Me fekk då god tid te tænke på,
høffer heiter det , at me skø  "på ski gå"?
(I mange tilfelle hadde det passa langt bære mæ, "idag skø me ut å gli på ski"!:-)

Tusen takk Steinar, fe strålande hyggleg selskap! 
(Når ein vel "snarvegar", æ det ikkje nødvendigvis trikkeskinner, heile vegen)
(Tilfeldig høgdepunkt2)
Skaretur... Sø lett å gange, og ein kan gange ivi alt! (Og, ja eg veit - guten  he joggesko...;-)
Gange på ski, kan følas som ein dans, mæn det kan jamme ein god fottur gjer au... Ændå ein strålande vakker dag. Ette ei nått mæ minusgrader, kunne me ut å teste skaren, både store og små. Me kunne springe hør me ville, finne nye vegar te kjænte (hell ukjænte) toppar! Upp te Røykjilsåsen, på joggesko...:-)  Når me skø leike Tarzan og svinge kån frå tre te tre, og stupe nevi bakkar, me vanlegvis ikkje kjæm kån ned... Sø æ det ikkje bare ungan som he fænje ut ei god dose mæ energi... :-)


Vakkert "påske-stemnings-vær" = energi! :-)

(tilfeldig høgdepunkt3)
I løypun der me sænst hæg hadde ein strålande skitur, kunne eg idag springe på skaren... Som å springe på glattisen... Va litt i tvil om eg skulle "ta sjansen" på å bruke skiløypun te springe på føtane i. Ikkje sikkert alle skituristar syns det æ ok... Mæn å prøve æ jau ufalreg, sø fekk eg hell sjå, om eg blei i vegen fe følk og hell måtte snu... Lysta te å springe langs trafikkert veg va ikkje sø fristans, når eg visste høss lett tilgjengeleg Gjeslemoskaret va, på føtan... Turen blei lang, eg kunne bare springe og springe. Bare to stk på ski (dei furta ikkje ivi at eg va der på beina... :-) møtte eg i løypun ein slik godværs-dag!
Soli skein, svetten rant, det va påskesteming, kroppen va lett og tanken "Running is a dance, and the mountain always leads", streifa... :-)
Icebug Anima-l, he eg veldig sansen fe! Sit gøtt på foten, gøtt feste og god løpsfølelse, (he jau bare fænje testa dei på is og skare), dei skø funke  i terrenget - på barmark au. Syns ikkje noko om å springe på asfalt mæ dei... (Måtte det, bare litt, fe å finne nok is...)