tirsdag 3. juli 2012

Solvika (familie)triathlon

Soli burde skine varmt og gøtt, i Solvika... Mæn sø længe ungane stort sett hadde det tørt, og artig, æ alt strålande vakkert... Sakarias he ikkje sø veldig sansen fe fellesstart, ændå... Han likar ikkje å fyge dei store massene, og gjera akkurat det sama som alle andre... Sø startnummer det gidder han ikkje ha på seg, det kan mamma gøtt putte i si eiga baklomme. Og når starten skø gå på stranda, he han mest lyst te sita uppe mæ målsegleg og sjå på kakune... Mæææn, når alla andre ungar he bevega seg vekk frå stranda, og snart æ klare fe å kaste seg på sykkelen, då vaknar gutten te liv, og he lyst te bli mæ alikavæl :-) Sø då sprang me ned te starten, tok ein veldig kort og tørr variant av svømming (litt springing på stranda). Og sø upp, te T1 fe å finne sykkel. Gutten æ litt usikker på om han he veldig lyst te sykle sama sykkeltrase, som alle dei andre, mæn der æ nokon flotte, store søylepyttar - som fristar på akkurat, dæn traseen, sø han tek sama vegen som dei andre! :-)
Han vassar meir på syklinga, enn på svømmedelen - det æ fint... Og æ klar fe å springe, i full fart, inn te mål, og god (sjokolade)medalje, og sjokoladekake! :-)
(Han treng ikkje bli triatlet, altsø... :-) ) Mæn eg syns det æ veldig artig når han æ mæ, og gidder å ver heiagjængen min! :-)

 Åssø min triatlon... Fe det fyste sø he eg nok ikkje lest veldig gøtt igjænom det eg skø vera mæ på... Eg trudde det va litt slik 300meter svøming, ca 15 km sykling (på grusveg) og ca 4-5km løping te slutt... Det burde gange på ca timen... Va ikkje heilt klar ivi at me skulle sykle 25km ( i luftlinje) i skog, sti og grove grusvegar, veldig prega av nedbøren sænst hæg... Og at avslutninga på dei 4-5kilometerane med løping skulle vera upp og ned slalombakken i Siljan! Det luktar meir tri timars økt... På lånt sykkel, heilt uten trening i terreng, og litt tynt mæ mat... Snakk om dårleg planlegging!! :-) :-)
Svømminga va 300meter... Mi fyste økt i våtdrakt sia august i fjor... Hmm... :-) Jaja, fær eg inn nokon økter te, sø bli det stabilt - ufarleg passe raskt! :-)
Eg he litt å øve på i skiftesona, uten at eg æ viar engsteleg fe tidsbruken der, (dænna laurdagen)!
Åssø syklingi då... Sykkelen va god dæn, litt liten, gøtt sæte, uten frambrems (fordi, om frambremsen va kopla på, va vieren fe kort - slik at framhjulet va stamt), og litt uforutsigbare gir, åssø måtte eg planlegge bremsinga bak litt, slik at dæn ikkje hang seg på, dæn au...! Sø længe eg va på grusen va alt bare stas... :-) Mæn når me kom te skogen, då blei det bare trilling av sykkel fe min del. Eg lædde høgt fe meg sjov mange gongur... Eg konne jau ikkje gjera ana, der eg vassa te kness i gjørme, møse og knøtt (som beit)! (Det æ ein gronn te at eg ikkje æ gørr ivrig på Birken... :-) Litt forskrekka blei eg sjavsagt au, då framdekke plutsleg sto att i ei litt mjuk tuve... Mæn tænkte, at eg sikkert ha vøre litt sløv mæ å skruve på dekket...!


Stabil og stø trilling av sykkelen igjænom skogspartiet! :-)
Når eg ændeleg va væl igjænom gjørma og skogen, gjekk det bratt nevi - då blei eg straks litt meir bekymra, når eg såg framdekket tok te å vingle vilt att... Det heldt på å ramle av - og eg tørte ikkje ana enn å springe nevi dei værste (ehh - brattaste) nevibakkan, i frykt fe å tryne... Når himmelen øpna alle slusune, va det bare te å læ litt att - haha, ut på trilletur på terrengsykkel mæ gjørme, søyle og dusj - det gidder ein faktisk bare MÆ startnr!! :-)
Litt forskrekka blei eg då eg tok att start nr 4... som ikkje såg særleg pigg ut... Uff å uff! Han va grå i fjæset, uppskrapa på heile venstre side, hoven i skulderparitiet, og svara meg knapt når eg spurte høtt han heitte... Det gjekk bra sa han, han hadde bare tryna litt uppi bakken! Sia eg va mest bekymra fe at han skulle svime av fe meg, og ramle på dæn uppskrapa sida, beordra eg han av sykkelen - og va superglad, når det kom ei jænte te bak meg, som hjelpte meg mæ å få nr 4 av sykkelen! Ho va sjukepleiar, og va veldig bekymra fe brekt kragebein! Æsj og fysj, eg va heilt klar på å sykle i veg fe å hente bil, mannen fekk ikkje lov te surre rundt i Siljan-skogen på dænna måten! Fantastisk og heldigvis kom der ein bil, idet eg va på veg på sykkelen. Snille, snille, hjelpsomme og greie hyttemannen, tok nr 4. i  bilen, sykkelen på planet og kjørde kortaste vegen te sjukehuset! (Me fekk melding om at han blei operert fe to brudd i kragebeinet, når eg kom te mål!)
Ette dæn stoppen fekk eg litt "støkken", eg sykla jevnt og relativt fort uppivi og på flata, og blei ændå meir pingle nevi, eg skulle ikkje skade meg! Utenom stoppen mæ dæn uheldige mannen, framhjul som ramla av, heilt håplaus "sykling" i terrenget, og trilling av sykkel i bratte nevibakkar, va eg gøtt fenøgd mæ syklingi mi! ;-) Og eg va spent på om beina lika meg, på løpinga!
Eg he aller vøre sø lykkleg på ei løpeøkt før!! Eg sprang (i alle fall te meg å vera, sø sprang eg!!)!
Hadde det ikkje vøre fe ein pratesjuk løypevakt, på toppen av slalombakken, æ det veldig nære best split på springinga, noko eg ikkje æ sø veldig vane mæ! (OK, eg ha jau ikkje bruka meg heilt upp på sykklinga, og hadde dagens længste skiftesoner - mæn uansett, gøtt fe meg! :-) :-) Eg trur det snart kjæm te løsne, når det kjæm te springing fe meg! :-)
Slike små triatlonar, æ gruleg artige! (Og lærerike... Eg tek mæ meg eit å ana, som eg ikkje skø gjera i Haugesund, te hægi!)
Åssø gledar eg meg veldig te høtt Jon (og Skagerak sportsklubb), finn på av nye utfordringar te kån neste år! :-)

Ingen kommentarer: