Bislett-stemning i heimen

Noko seie meg at 24-timarsløpet nærmar seg.. Alt onsdag 3.desember, te laurdagen, då startar me. Heime diskuterar me matvalg, sko, klæi, søkkar, nye joggesko, gamle joggesko, å litt trening!
Sjav om trningsmengdun ikkje æ dramatiske og skremmans - sø gledar me kån veldig!:-)

Kom treningslyst å treng deg på, her skø du motstand finne...

Litt onder 2mnd att te Bislett, der målet no he blitt justert te nærmare 160km! Må jau klare å halde snittfarten på omkring 7km i timen...
Føreløpig sø æ d ingenting som tyder på ate kjæm te ha problem mæ å springe fe fort. Makan te træg snittfart uansett treningsførm og økt he eg aller upplivd.
Når eg bare bli 100% frisk skø eg bjønde å springe litt på mølle att.. Bare f å få hurtigheten inn i beina att! Det funka som bare det i fjor!:-)
Mæn snitte i vika æ ivi 25km alt då!! Det løvar gøtt!:-)

I treningsmodus??

Ok, sø va kvile tii ivi.
Hårek he vøre storkjefta på kondisforumet,
og sagt at me skø tebakelegge 150km på 24 timarsen på Bislett.
Det æ jau noko eg gledar meg veldig te!

Eg he nøkk i beste fall sett på meg sjov som ein sykelist. Viss eg kan snakke om å ha prestert noko sø æ d i tilfelle på sykkelen. Ikkje dei støste og mest deltatte ritta, mæn telemarkskanalritet og odda - bø, he eg jau vonne, åssø heilt ok plassering klassevis på birken og på Lillehammer - Oslo.
uansett svømmar æ eg absolutt ikkje, og løpar - det æ eg hell ikkje. Det længste eg he spronge æ jau i Ironman samanheng - 42,2km. Å då kan eg nøkk neppe skryte på meg at eg sprang heile vegen då hell, sjav om det ikkje va langt onda når eg va i Sør-Afrika.
Uansett, no æ me påmeldte og eg skø fram te 6.desember bli ein springar....
Noko seie meg at eg treng litt meri enn 20km på beina i vaka då, og eg he alt starta!:-)
Et par vikur no he eg alt hatt morgotur og ordentleg kveldsøkt. Sjav om eg fe min del må lære meg å finne eit roleg tempo som æ maugleg å innstille seg på å halle i 24 timar æ det gøtt å tænke at eg he fått nokon kilometer i beina, anten dei æ raske hell trege!
sø når alt kjæm te alt - gledar eg meg veldig! Ei heilt ny erfaring, som mænge påstænd eg vi ha trøbbel mæ å klare! Det fe min del, syns vera ett gøtt utgangspunkt fe motivasjon og treningslyst!

Short info in English

I am a girl from Øyfjell, a small village in the mid of south Norway!
I grow up on a small farm with cows and goats. When I grew up, I had to, and wanted to help my dad with everything on the farm. One of my favourite activities is still to help my dad on the farm! I love to milk goats in the morning, working with wood, checking out the fence – because the “moos children” often have trouble with jumping over it. The farm is small, so there is a lot of work we have to do without machinery.
When I was a child I had to walk/bike/go skiing about 4km one way to school.
When I wanted to see friends after school – I had to get there by my self. Some days I walked over 16km – but I never complained. I did not now other way to do it! :-)
Today I am happy that my parent let me be so active, it has made me strong – that last even today.
Without a short period from I was 14 to I was 19, I have felt great joy in being in activity. All kind: Biking, go skiing, and walking in the mountain, strength training and football.
But I did not start “competing” before 2004. I started in the Norwegian championship in 10km cross country skiing. (I finished second last… ) Then I signed up for bike- “Birken”, and wanted to do some other bike competition before Birken. I started with “Odda - Bø – Haukeliruta” ( http://www.skarphedin.no/index.php/nor/Skarphedin/Sykkel/Odda-Boe/Bildegalleri/Loeypeprofil ) a 222km long road bike race. I started with my MTB, and finished (not last!!) in ca 10 hours.
My next race was then “Gaustatråkket” (2700m climbing in150km) were I was the first girl crossing the finish line with my MTB! :-) I finish “Birken” but was a bit disappointed, because it has a rumour of being very hard… Next year a friend told me about Norseman – as a joke he told me – that Norseman must be hard enough! ( http://www.nxtri.com/ )
I signed up for Norseman that year – and finished extremely happy in 15 hours and 15 minutes, 4.th among the female! I was hooked!!
I’m not the fastest triathlete, but I really do enjoy the feeling I got when I cross the finishing line, and of cause all the great exercise I get on the way to the Ironmandistance – start!
My main goal of training is to stay healthy, exercise with joy, be able to finish one or two ironman every year, but not overdo – so can be able to still go on in long races when I become old! :-) My dream is to finish an ironman and qualify for Hawaii in an age over 65! :-)

Høtt mæ motivasjonen no??

(Bilde he Imke teke, og æ på turen ned att frå Gaustatøppen, ette Norseman 8.august. I flott solnedgang!)


Det æ straks tri vikur sia Norseman, mæn træningi gjæng fremdeles noko tregt. Det æ liksom litt vrient å finne nokon stor motivasjon fe å ut å jogge roleg, sykle roleg å svømmingi æ jau mest lagt på hylla fram te veten!:-)


Nokon fine turar he det blitt. Å sø ein hard løpetur og ein hard sykkeltur, mæ ca ei vikes millomrom. Løpeturen va mæ Hårek i Øyfjells skogar, mæ SVÆRT høg puls. Sykkeløkta va ein del av Multisport i Mørgedal, der Imke fyst padla kajakk, å sø blei eg satt te sykle nesten 3 mil i kupert terreng - noko som au ænda mæ skyhøg puls. Imke sprang dei sænste km te mål.


Multisport konne vøre gruleg moro - mæn det finnes nesten grænsur fe høss mykje ein skø træne på. Kajakkpadling, sykling i terreng, ændå løping i terreng æ noko eg likar sø det æ igronn fint. Mæn eg ha sikkert tjent på å vøre tøffar på sykkelen, kanskje ein bli tøffar av å sykle i terreng. Eg sprang ved sida av sykkelen dei vrienaste områdi i terrenget i Mørgedal - det gjekk fortar enn å sykle (eg sprang i alle fall frå ein kar i skogen der...)


Jaja - eg ser i alle fall fram te å ha fult iviskøt og klar fe å kikke ram te dei nye utfordringane som væntar.

Norseman 08

Sø va d gjort, min 4. Norseman æ tilbakelagt. Å i år, som alle dei andre åri æ eg full av intrykk og nyttig erfaring. Eg he aller hatt ein dag sø full av berg -og dalbane følelsar tilegar.


Dei små og få timan som æ mellom dagen fredag å laurdag morgon kl 3, blei bruka t å kikke ut i mørkret i håp om få roa ned søpass at et par timar i draumeland ha vøre maugleg. Mæn ikkje blund på auga, det he eg aller upplivd før. Sø når kløkka ringde 02.30 følte eg meg ikkje heilt utkvilt f å sei d slik. Mæn alt va jau klart, sø d va bare å putte i seg ein bølle mæ smør på, ein god slurk av Nutridrink og vatn. Tusla ned t ferja i duskregnet, sammen mæ William og sykkelen.. (på bilde æ Heidi H, meg, ein hodelaus, og Fredrikke)

Pulsen va urovekkande låg på ferjeturen utivi. Bare 70, lite spenningspuls ivi det, og litt spenning i krøppen fyri ein høppar i vatnet æ jamt fint. Mange kjænte på ferja æ hyggleg, sø turen utivi i år va kort! Skulle nesten ynske dæn va litt længre.. va nøkk litt uroleg fe svømmeturen innivi, det va snakk om motstraum. Tek ibruk kyllingutgangen, ser ingen gronn te utseta meg fe meir elændighet enn det som allerede ligg framom, sø høppar uti og fær ei god dose vatn inn i drakta. Det æ ikkje kaldt, komfortable 18 grader, og eg he stø kurs inn mot land, sjav om det fører meg heilt på tvers av heile svømmefeltet. He bare hørd at det skø vera rolegar svømme langs land å sia eg fremdeles ikkje he blitt nokon stor svømmar, bli d svømming langs land - heilt klin aleine, å sannsynlegvis noko mykje læng enn dei allerede uppmålte 3800meteran. Uff å uff, d gjæng seint, å eg æ ca 4 kg lettar enn ifjor, sø eg kjænner stadig sirkulering av nytt fjordvatn i drakta, når ein bli svømmans sø længe bli det kaldt! Eg svømmer søpass langt ut at eg ikje ser bøtn av land, dvs ca 5-9meter frå land heile vegen. Dagend høgaste puls fær eg når eg brått fær noko ubestemmeleg upp på sida av meg på venstre side (land æ på høgre..) Eg he aller i livet sett i gang mæ høgar frekvæns, sluttar å puste upp t venstre, ser bare at kameraten min forsvinn relativt fort, mæn held dampen uppe ei beite te f å vara sikker på at eg æ ene å alene i vatnet att. På kløkka kan eeg seinar sjå at pulsen steig te heile 192 akuratt her - dagens absolutte høgaste puls. (hørde ei slags pussig summing onde vatn stykkevis, ænde eg ikkje såg ein levande skjel på nær 200m avstand. Deinar he eg fått forslag på at detta kan vera kommunikasjonen millom kamerat-nisa mi og andre nisa som au va observert i nærheten...) Det va nøkk det mest spænnans på heile dagen, sett no i etterkant. Når eg gjænomfrysen stabla beina onder meg i Eidfjord visste eg, uten å sjå på kløkka at eg he bruka 1time og 40 min. Hårek prøvde å ivibevise meg om at det va bra mæns han hjelpte meg av mæ drakt og på mæ sykkeltøy, eg ha ikkje følelse i føtar hell hændar og va fryktleg klomsut!

Ette nær 7min va eg ute på sykkelen og klar te få varmen i krøppen. Været va litt surar enn eg ha lese av værmeldinga og eg frykta det kom te bli gruste ivi vidda. Mæn når eg bare kom te bakkane i Måbødalen fekk eg relativt gøtt varmen og raskt ein anelse frykt i valg av gir/bakhjul på sykkelen. det va bare tungt og eg fekk ikkje upp pulsen. Høssen det kan ha seg at eg ikkje fær upp pulsen, bare vondt i musklan rundt knei skjønnar eg ikkje ændå.. Det gjæng ikkje i typisk Marie fart uppivi bakkan - mæn eg fær fort veldig fin flyt på det som kan minne om flate parti uppivi t Dyranut. Vidda æ fantastisk, vind i ryggen og litt meir frekvens på beina. Å halde burtimot 60km/t æ ikkje kvørdagskøst f meg og eg kosar meg vanvittig!

I full fart te Geilo, og der mister papa(support) meg av syne. Fe eg he sykla febi mæns dei tek ei handlepause og eg fær ikkje tilført ny drikke fyri andre bakken ette Geilo.. Då va det på høg tid, fe eg va tom fe både vått og tørr næring.
Ein og ana kar syklar febi meg uppivi, og ein og ana nevner at eg bør sykle på lettar gir, og det si eg gjønne gjort... Mæn i år ha eg ikkje fleir å velge millom. Sø eg æ bare ubeskriveleg glad fe at været æ på kåns side, no litt varmar i lufti, soli æ framme innimillom og vinden æ i ryggen! Hårek syklar lett ved sida av meg uppivi Iming, å eg he vondt i knei ette dei tunge giri. (no he eg straks klaga nøkk på tunge gir!!!) Mæn et gamalt heimespita ull-lødde-par bli reddningi (sammen mæ noko varmans krem som værkleg varmer. Løddan klipper me av tæan på og eg trer dei ivi knei. Det redder nøkk løpingi mi seinar på dagen. Utenom at eg he blitt tøffar nefe bakke, sø æ turen Eidfjord - Austbygdi veldig lik dei andre åri, der æ bratte bakkar og eit ubeskrivleg flott landskap. I Marie-cruse-fart æ eg i T2 og realt klar fe ein tur på do. Mæn eg ser på kløkka at utenom at dotrangen he hjelpt mæ å få upp pulsen litt, sø ligg der mykje potensial inne, når pulsen bare æ 137 i snitt på dænna sykkelettappa. Der uppturen æ stykket ivi vidda og nedturat og jobbinga mæ krøpp og høvud skjer i uppivi bakkan, noko som æ ganske nytt fe meg.



Hårek stænd atter klar i skiftesona fe å dra av meg svett sykkeltøy og hjelper ivirig te (mæ fotoapparatet dænna vænda) fe å få på turt løpetøy. Eg æ ute av skiftesona på ca 5min og det æ ganske i nærheten av 9 timar sia starten gjekk i Hardangerfjorden. Då æ det bare ei n 42,2km lang løpetur att. Brukar nøkk burtimot 6 min i skiftesona no au, mæn syns dei fyste joggestigi føles bra. Tek ette ganske kort tid att Tommy A, som på båten påsto han ville rett under 14 timar... Spring han ganske lett inn og spør om det æ ok at eg ligg i ryggen hans mæns han dreg meg fram t tøppen!:-) Trur kanskje at mårsettinga he blitt litt justert i løpet av dagen, sø eg prøvar å ligge aleine fe å halde min eigen rytme. Dei 10 fyste kilometeran æ eg mest bekymra fe at magen skø slå seg vrang slik som dæn vanlegvis gjer og eg føler meg noko tung. Æ på skogen 4 gongur og ber om størm, sno, sludd, tåke og ana elændighet av vær på tøppen - fe eg æ ikkje klar fe tøpptur på detta punktet. Kan ane litt yr i lufta, bli superglad og litt trist att når eg ette 2 min kun ser blå himmel, stor sol og varm vær!
Æ superflink te drikke, ca 2,5km mellom kvør "drikkestasjon" som inneheld cola, farris, vørterøl og smågøtt! He nøkk aller vøre flinkar te få i meg næring, og pga bruk av nutridrink på syklinga sø fungerar magen heilt eksemplarisk tid og førhøld tatt i betrakning! Planen va å klare løpe flata, noko eg syns flyt relativt greit, føler aller behov fe å gå. Inntaket av mat og dei 4 dopausun i starten gjer nøkk at eg ikkje klarar flata på 2timar og 30min, mæn må bruke nesten 10min ekstra, ikkje nederlag følelse ved det!
Bakkane æ fine, eg held et jevnt fint driv uppivi, ivi 6km i snittfart dei brattaste bakkane og æ ganske glad att. Viss eg bare fær gå i fred då, eg kryssar te og mæ vegen når eg ser følk frammom meg, fe å bare halde egen rytme og spasere raskt febi. Joggar litt stykkevis og joggar heile "flata" frå krysset te heisen og upp te Stavsro, vel og merke roleg jogging, mæn raskare enn ganging! Å eg æ brått veldig klar fe å springe steinrøys!:-) Imke he klargjort sekken, der det æ mat, klæi og drikke og me legg i veg uppivi. Ser følk framom og he som mål og ta att så mange som maugleg og springe det eg kan - når ein kan snakke om springing i et slikt terreng. Ingen nedturar her, og æ på tøppen i solnedgang, vindstille og te nesten ny pers. Æ glad når eg æ på tøppen. Papa he gjort ein fantastisk jobb som support i år att. Sammen mæ Rebekka (som bånjøle) på syklinga og Imke (og papa som båjøle) på løpinga. Det flaut sø bra, og det va mæ på å gjera dagen min te ein glad dag! Hårek som dukka upp no og då, når eg trong han mest, te motivasjon - d æ fint!

Æ litt forondra ivi høss fort ein krøpp kan restituere seg, klargjera seg og motivere seg te ein slik dag bare (onder) 7mnd sidan fødsel.
Samtidig æ eg ikkje bare lykkeleg, eg æ litt betenkt og litt skuffa au.
Aller fyst sø likar eg å vere førebudd på høtt som væntar meg på ein slik dag som Norseman. Eg studerar kart, høgdekurvur, lengdur på bakkar, delar løypa både sykkel og løpe-ettappa upp i småstykke mæ målsettingar og "når-eg-he-kåme-hit-må-eg-gløyme-høtt-eg-allerede-he-vøre-mæ-på-punkt-å-bare-glede-seg-te-det-som-stænd-att". Eg træner i all slags vær og vind, he klæi fe ein kvør anledning, he testa ut ulik mat som passar te ulike typur sessong og temperatur. Eg he punktera og skifta dekk på trening, eg he trena på å skifte dekk uten å ha punktert, eg he te å mæ ryke kjede og reparert det, bare fe å vera sø klar te start som maugleg. Mæn i år sø va eg ikkje førebudd gøtt nøkk på motstraumen. Eg he træna meir svømming enn tilegar, æ sterkar svømmar enn tilegar, og alikavæl klarar eg ikkje motivere meg ette ei lang svømming, som i utgangspunketet æ veldig bra - bare veldig lang og ekstra tung. Eg klarar ikkje tidsmåla mine etter forholda på svømminga, slik at eg længe fyri eg he pasert Dyranut på syklinga, kun tænker på høtt eg skø gjera annerledes NESTE år.
Neste år skø kan det vera sø motstraums det bare vi, eg skø vera førebudd!!!!!
Å sø æ det nokon småting innafe utstyr eg ette 4 år i løypa burde visst om. Slik som fe stor våtdrakt. Eg va nøkk ein av ytterst få som sjangla i land forkommen, frysen og bare sø vidt kar te å stable beina under meg - når det æ heile komfortable 18 grader i vatnet. Det kjæm hell ikkje te gjentaka seg.
Å sø kanskje det suraste av alt, dei litt fe tunge gira på sykkelen. Eg bruka sama sykkel i fjro. Då va eg graid. Ikkje det at syklingi då gjekk fort, mæn eg konne ikkje minnes at eg syns det va sø tungt å sykle bakkar då. Å eg veit hør feilen ligg, ifjor ha eg lånt et ana hjulsett, mæ lettar gir bak. Treng nøkk ikkje sei at eg allerede he gjort tiltak fe å ikkje la det skje att!:-)

Eg GLEDAR meg te neste års Norseman, å då æ eg førebudd!

Før Norseman 2008

Det æ onder ei vike att...
Ijår kom me heim frå Sverige og Kalmar IM, der Hårek fullførte sin 11. ironman distanse!
Det æ gruleg moro å fyge mæ i løypa, heie på følk, sjå høss alla slit seg fram på ulike måtar.
Åssø kriblar det veldig i føtan ette å få vera mæ sjov. Det æ et gøtt tegn!:-)
Æ veldig spænt i år, he eg sykla nøkk bakkar, springe mange nøkk intervallar å blablabla.
Utstyret må vera i orden. Sykkeln funka heilt fint på frædag, å he vøre framifrå snill på allt eg he utsett dæn førr tilegar i sommar. Beina ha vøre av ymse kvalitiet, det æ kanskje dei eg bør vera mest usikker på...:-)
Mæn imotsettning t ifjor:
Eg gledar meg!