Detta va dagen då værden va min.
Soli hekk fremdeles i gråntoppen
og skein inn på skrå.
Burte va alt som kunne minne
om skyine grå.
Vinden hviska stille " kom -
og føl deg fri"
og eg kunne stilt inn i
eventyret gli.
Tusenvis av små krystallar i gull
glitra mot meg
Eg kunne i urørt natur finne
min heilt eigen veg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar