Spørsmål om intervall!?

Det æ nesten påskefølelse om dagen!!

Soli skin, det æ søvitt plussgrader i skuggen, og det æ trikkeskinnur fe klassisk og heilt unike skøyteforhold i traseeane i Øyfjell! Det æ sø fristans å gange mil på mil på mil! Sakarias æ sjuk, sikkert tredje vika mæ sjuk i ein hell ana form sølangt detta året. Sikkert grusomt slitsamt fe liten gut å vera pjusk heile tii. Mæn eg bare må ut å få nye været, bare litt! Det kan væl ikkje skade, å få ligge i skinnpøse på madrass i pulken. Bli vugga i søvn te jevn dur av pulk mot snokrystallar!Niste i form av kvikk lunsk og ei flaske varm kakao. I små dosur då sjavsagt - virkar det som om han syns livet æ fint! Fin liten, roleg tur fe meg - åssø terapi fe sjela! Litt sliten i kroppen ette gårsdagens løpeøkt. Og det æ no spørsmålet om mine intervallar kjæm. No om dagen føler eg meg frisk - kroppen æ ordentelg gira på trening!

Eg diggar intervall - i alle fall når puls og kropp reagerar i forhold te "motstand" og intensitet. At pulsen æ roleg når eg forventar at dæn æ roleg, slik at eg kan ta joggeturar på 9-10km/t fart og alikavæl halde pulsen på ca 140 i snitt. Det æ heilt greit fe meg. Åssø reagerar pulsen på intervallar - eg kjenner futt og fart og ser at pulsen legg seg der eg forventar. Mæn æ eg litt for tøff mot kroppen i forhold te puls? Eksempel på økt, eg ser eg he bruka i fjor, og bjønda på i år - i dei friske periodane ca ein gong i vika,(som sagt, kun bruka i friske periodar...) såg i jår slik ut:

Uppvarming 10 min på mølle: fart 10km/t - snittpuls 139

Tri drag på ca 7 min, draga æ på bakke 3-5% og farten startar på 12 og gjæng upp te 13km/t og siste minuttet (siste draget 2min) på 15km/t. "Pausa" æ på ca to min der eg joggar 9km/t.

Snittpuls og makspuls på drag 1 : 182avg - 190max - i pausa kom pulsen ned i 165

Snittpuls og makspuls på drag 2 : 190avg - 197max - i pausa kom pulsen ned i 169

Snittpuls og makspuls på drag 3: 190avg - 195max - då tok det tri min på 6km/t for å få pulsen ned på 136min. Når eg då starta å jogge på 9km/t la pulsen seg på ca 152.

Eg ser jau at eg i løpet av nesten 30min held pulsen nær og i sone 5... (som nevnt tilegar æ kvilepulsen ca 46 og makspuls i nærheten av 200, makspuls målt i 2006) I forhold te polar og toppidrettssenterets soneinndelingar sø ligg væl mi sone 1 upp te ca 145, sone to upp te ca 164, sone tri upp te ca 175, sone 4 upp te 185 og sone 5 te 195-->. Eg æ ikkje plaga mæ mjølkesyre - eg he bare upplivd mjølkesyre ein gong, det æ tri år sia og va ein "fryktleg" upplivelse....:-) Åssø likar eg å trene slik - mæn æ det lurt? (Bør eg no legge te at detta va andre økti i litt fe høg sone, på tri dagar - altsø skituren som eg fortalde om?)

Eg skjønnar jau at der æ ting eg bør hugse på i dagane ette slike øktir - eta rett mat, nøk søvn, kroppen likar sone 1, et par dagar etter. Mæn samtidig, når eg æ frisk - sø bli eg sø glad av slike intervallar. Når det nærmar seg april æ der jau fleire drag og litt tøffare fart, mæn sjavsagt litt ulike drag i tid og intensitet - mæn pulsen dæn æ eg god te å få høg!

Mæn fe å halde meg frisk - i alle fall litt meir frisk enn i fjor, sø æ eg jau mottakleg fe gode råd om høssen intervallar bør leggast upp. Nokon som he lyst te fortelle meg at eg bør legge intervallane i sone 3 no framivi litt. Detta fe å unngå "kunstig formtopp" i mars/april...:-) Å eventuelt, høssen eg skø unngå å føle at kroppen bli dau - når eg "subbar" rundt i sone 3? :-) Forslag te artige intervallar tas imot mæ takk!!

Mæn eg likar puls!!!:-)

Tung start...

Ok, noko drømmestart på det nye året, det fekk eg ikkje. mæ forkjølelse, farangen(omgangssjuke) og ein ny omgang feber og forkjølelse - å det ændå uten å trene i det heile!Det kan ha noko mæ at Sakarias gjæng rundt å bli smitta i barnehagen mæ noko nytt kvør vike?

No he eg gjænge te fotsoneterapi ganske jevnleg sia jol. Om det hjelper, hell bare æ gøtt veit eg ikkje, mæn halsen bjøndar å bli bære enn på svært længe. Eg he ikkje astma følelse i bringa læng (eg he ikje astma, eg fær bare eit slimbelegg som gjer det tungt å puste. Legen kan ikkje gjera noko ana enn å gje meg astma medisin og håpe det gjæng ivi. Sjov syns eg astmamedisin uten å ha astma æ noko tull...) Åssø slepper slimet i halsen. Masse gørr - som no ser ut te å sleppe taket. Eg vel å tru at soneterapien hjelper... Eg he ikkje teke hostesaft, bisolvon, fisherman friends, halsdrops, astmamedisin, efedrin hell noko som lignar sia eg va hos terapauten fyste gong. Å det æ kanskje to år sia sænst eg kunne det - å alikavæl få søva om nåtti. Sø der æ framstig!!

Å ijår fekk eg sø veldig lyst ut å trene. Der va nypreparerte løypur i Øyfjell, der va to minus i lufti og fantastisk - unikt skøyteføre! Det va drømmeforhold!

http://oyfjell.no/sider/tekst.asp?side=67 (Øyfjell si heimeside, mæ link te løypelaget sine siur, om traseear - og bilde te bli frista te ta ein tur! Fantastiske traseear og natur!)

Eg eg fekk me litt av ei økt. Der æ kanskje ingenting som teseie at ein bør starte rett på eit langt intervalldrag på 45 min, mæ snitt i høg sone tri, og jevne drag upp i sone 5, mæn eg klara ikkje la ver! :-)

Ok, eg måtte ta ljosløypa i Øyfjell, fe eg kom meg ikkje ut fyri kløkka va nesten hall ni. Økta måtte bli litt intens, slika t eg kom meg heim i rimleg tid (te dusje og eta og siste ivigang te morgodagens arbeidsdag og legge meg). Eg ha ikkje lada upp høvulykti, slik at planen om å bare ta litt teknikktrening på flatane (som det nødvendigvis ikkje æ sø mange av i Øyfjell) utgjekk. Høvulyti slekte ette 7 min (uppvarming) og eg måtte finne ljosløypa i full fart. Dæn æ bare upp og ned, upp og ned. Bestemte meg fe å ta 5 rundar.

Føret va sø fantastisk gøtt, skia jobba, eg hadde kraft i beina og sprang på. Rundetidene blei fantastisk jevne. 8.36 - 8.45 - 8.45 - 8.42 og 8.45. Og pulsen va jevn. :-) Snittpuls og makspuls på rundane va: 173 og 183, 179 og 191, 180 og 192, 181 og 191, 175 og 187.

(min kvilepuls æ ca 46 og makspuls æ 200) Det æ nøk dæn artigaste økta eg he hatt sia axtri i haust! Det æ sø fantastisk artig når kroppen reagerar mæ puls når der skø vera puls!

Og eg gliste breiare og breiare - heilt te det ette 46 min va bom stopp!

Haha - det æ værkleg ein ny øvelse å gå på ski og bruke heile kroppen på ein "ny" måte. (Mæ sø høg puls heile tii). Ette sø lang burte periode - mæ fråvær av all form fe intervall (nesten, bare sø korte øktiar at eg ikkje he ført dei upp i bokji..) - va det ikkje længe energilagra mine heldt! Sø når der va tomt, og eg måtte krabbe upp siste bakken og mæ skjelvne bein stoltre meg ne te bilen - va eg jau glad eg gjekk rundar og ikkje hadde tulla meg langt inn i mørkaste Øyfjellskogane! Det æ længe sia eg he blitt sø vanvittig tom!

No, idag når eg he ete meg upp - sø gledar eg meg VILT te neste skiøkt! Mæn skø ta ein roleg sone 1 joggetur i dag - bare fe å vise kroppen at eg skø vera litt fornuftig og snill mæ dæn framivi!!!:-)

Ændleg he treningsåret starta! Å eg trur det bli eit bra treningsår! :-)

Plans for the 2011 season

Finally, a new year, and the possibility, to make new plans, and get new goals! 2010 was a bit heavy year, a lot of weeks (17!!!! Weeks) without exercising because of virus, throat problems and stomach problems. I “blame” my kid… :-) He started in the kindergarten, and “every week”, he brought home a new type of bacteria or virus, flu or stomach trouble… My immune-system could not handle this, and I spent a lot of days in bed – or indoor, just waiting to get the feeling of being healthy and full loaded of energy, so I could be able to handle some more than just slow walking with my dog – without getting sick…

After my “24 hour run” last weekend in November, I put away my polar watch and training book. It was time to take some weeks of, and try not to think of any kind of exercise plans, possible intervals, or competitions in the nearest future. The body (and mind) needed some rest. It is probably a bit stupid – to think, that 6 hour training every week (I count around 320hour training all together in 2010) – make me able to finish 2 ironman, 2 half ironman (check out AXTRI…), a half marathon and some short triathlon, running and bike competitions - and a 24 hour run… :-) Without getting tired and sick…!? I was able to finish all this of cause, but I was very tired in December!!

The good thing last year was the first part of the season – from April to late June, (I finished 3rd in the Norwegian Championship in long distance triathlon – half ironman distance! I even won a couple of competitions) In that part of the season I felt relatively strong and healthy. The worst part was the late season, from July to November (where I finish my two ironman distances, AXTRI and the “24 hour run”)! I felt sick and tired (almost) all the time. This year I will do something with my competitions-calendar! (I think… :-) ) My kid has been in the kindergarten for a while now, and I hope we are over the worst part of strength-train-the-immune-system!? Maybe we both are able to handle some of the basils (bassiluskar…) without getting sick? So, now I’m back, energy loaded and very ready to start the new season!! This year I’ve got 3 main goals (so far…)

In May I look so forward to Mallorca!! http://ironmanmallorca.com/ I will probably “sink” on the swimming part, because, I don’t like the indoor swimming! But that is not so important… I will survive the bike part – and my main goal, for the whole season is to be a bit better runner – so I will do my best to try to run faster than last year! The trip is already ordered! :-)

In August I will start on my 11th Ironman, this year in Regensburg. http://www.ironman-regensburg.de/english/

I dream of a competition without stomach – troubles, a marathon where I am able to run, not walk from toilet to toilet! I still search for nutrition that makes me keep on going in long run.

And later in August, the competition that looks like a favourite this year is, Trollveggen Triathlon! http://www.trollveggen-triathlon.com/index.html Check out the nature!! And while I’m waiting for the spring, I LOVE the winter!! :-)

Neste år!

Straks æ det nytt år, nye maugleghetar, nye mål! Det æ sø stas å sjå fram te!
Fyste og viktigaste målsetting æ jau å vera frisk - ivi længre periode! Ha iviskøt og bare fryde og glede meg ivi å kunne vera i trim/form/aktivitet! Fe meg æ jau det å kunne trene og ha iviskot te trene ein ting som gjer at eg æ i balanse! Eg "gledar" meg te trø timar på dæn hønngamle trimsykkelen...(eg æ eigentleg gruleg fenøgd mæ dæn fantastiske "utstyrsstallen" min, når det kjæm te sykkel(ar), joggesko, tøy, skipar - mæn trimsykkelen - dæn æ antikk... :-) Åssø ser eg ømla fram te ut på ski, aller helst mykje ski!!! Og litt fleir joggeturar/løpeøkter! Ette å ha kvilt ein heil månad bjøndar eg å føle meg klar te å kåma meg ut å kjænne blodpumpa slå!!!

Bare tri (kanskje fire) planlagte konkurransar fordelt utivi vår og sommar 2011!

Fyste æ Mallorca 14.mai, Thomas Cook Ironman 70.3 Mallorca 2011; http://ironmanmallorca.com/


(Sø trur eg at NM lang æ litt artig, viss der æ nokon form fe god form å spore!)

I august bli det ny Ironmandistanse, i år bli det i Tyskland,
IM Regensburg; http://www.ironman-regensburg.de/

Å sø det eg no gledar meg mest te,
Trollveggen Triathlon; http://www.trollveggen-triathlon.com/index.html
Bildi bør sjåast! Heilt makalaus natur, eg gledar meg VELDIG!!

No dei sænste dagan he eg bare nyte fint kaldt vær på tur mæ Imke hell bikkja, hell på rattkjåkke både mæ og uten Sakarias! :-) Sia energien vender tebake og halsen ikkje æ sø sår læng, då længtar eg veldig tebake te litt ordentleg trening att...

GØTT NYTT ÅR!!

Virus...

Jaja, sesongen æ ivi, eg he tekje fullstendig ferie.

Æsj, detta visurgreiune gjev seg ikkje sø lett, sø eg æ rett og slett sjuk.

Ikkje noko nytt detta året det altsø. Eg regna ivi antal vikur mæ treningsfri (vikur mæ 3 timar hell mindre mæ trening i bokji). Antalet va heilt sjokkerande... Heile 14 vikur mæ treningsfri pga trøbbel mæ hals, pust, forkjølelsessymptom, som feber, slapp sår hals, hoste, høvupine... Inkludert tri vikur planlagt treningsfri - då æ me uppe i heile 17!!!!! vikur uten trening...

Eg he ein jobb å gjera i 2011!

Virus æ ikkje noko eg bare bli kvitt - tydlegvis. Dei turane te legen i fjor vinter æ sama virusdritten som eg fremdeles slit mæ.

Legane kan ikkje hjelpe meg - sænst vike va resepten "ein ekstra marsipangris, ingefærte, ei dyne og gå heim å syns synd på meg sjov". Det handlar ikkje om at eg æ sjuk på liksom, at ikkje he lyst ut å trene... Eg æ ikkje plaga av dørstokkmila. Batteriet æ liksom bare flatt. Eg he sø lyst ut å lea meg, at eg sannsynlegvis gløymer helsa. Når eg føler at der æ litt meir energi i kroppen - inbillar eg meg veldig fort at eg æ frisk, tek fatt på litt lett trening ei vike, sø ei litt hardare økt i nester roleg ei vike - åssø ei hard økt i slutten av tredje roleg vike, åssø bli eg "sjuk att"!

Tippar årets resultat, mæ to SVÆRT lange (i antal timar) Ironman og ein lang AXTRI og ein litt tung og "kort" 24timars - ber preg av ein kropp på låg-gir. Eg æ sø sikker på at eg kan bære. Eg æ sikker på at eg kan bære enn tii på NM au. Mæn det krever nok at eg brukar tii som trengst på å bli frisk. Viss der æ nokon der ute mæ gode råd - eg tek imot ALT!!

Soneterapi og øyreakupunktur æ noko eg he starta mæ! http://www.facebook.com/home.php#!/pages/Soneterapeut-Eirin/181926801832836

Det æ då bære enn å sita på vent. Åssø føles det gøtt mæ litt "behandling"! Åssø æ det rom fe å benytte gode dagar te artige aktivitetar - som å rænne på rattkjokke!! Aktivitet gjev meg jau sø vanvittig stor glede! Det æ utruleg trist at baksida må vera sø trist og skral form i dagasvis "etterpå".

Bislett24t kvad

Å springe runde på runde skulle væl vera ganske sø lett?
24 timar og du veit høtt du skø
inne i tunellen bare springe og trø.
Matstasjonen æ der på kvør runde serverar karbo, proteiner og fett.
Der æ allslags variantar av mat i koppar og på brett!

På startstreken æ der mange slags følk frå alle nasjonar.
Nokon æ gruleg erfarne og "gamle".
Dei he kontroll og kjæm ikkje te ramle.
Andre he travelt og he planen klar om å knalle te sø de monar.
Når starten gjæng, spilar dei frå alle høgtalerar, nasjonale tonar.

Dei som hadde høge forventningar, og gjekk hardt ut frå start.
Spring fort og lett i mil ette mil.
Sø kjæm smertun som ei pil.
Dei aller fleste uten erfaring fær ganske gøtt erfart,
at å ta det roleg, spare litt krefter, det hadde vøre smart!

Visste fyri start at detta ikkje va døgnet mitt.
La meg sø og sei sist i feltet
og kom ingen rekord te velte.
Fe 24timarsløp bør startas; full-lada og sjukdomsfritt.
Sia eg veit høtt eg he i vente æ d vrient å bare skulle prøve "litt".

Sjov syns eg det gjekk det gruleg seint, mæn ellers relativt greit.
Eit ynske om å klare 200 rundar,
blei tungt og eg trong eit par gode blundar.
Når eg reiste heim i god tru, blei det faktisk ganske leit,
resultatlista viser 199 rundar - og eg må lade upp te ny "fight".

130km på 24 timar æ faktisk eit mål eg he lyst te klare!
Ikkje sø nøye om det bli alt te neste år,
eg skø ha frisk kropp og hals som ikkje æ sår!
Trur ikkje det æ sø nøye om det æ te Bislett eg må fare...?
Kanskje det æ lettar ute - å bare få lyst te å la timan vare og vare?

24 timars æ for unge damer!!!

Bislett 24timars passar fe "kvæn som helst", bare der æ nok motivasjon og vilje og rett mål i forhold te trening!! Dei som jobbar mæ Bislett 24 og dei som deltek; frivillige, ansatte, innsatte, ufrivillige, crew, lyrikerar, unge, gamle og erfarne og uerfarne ultraløperar - det æ ein unik gjeng, som steller te ein unik konkurranse!! Tusen takk! Det va ein heilt makalaus gjeng!


Sø GRATULERER te dei to yngste jæntun, som sprang og smilte alle dei 24 timane te ændes og som runda 132km, Ylva og Anine! Sø tøft at dikkøn beviser at ein ikkje må passere 40 fe å klare kravet på Bislett!! Det va heilt rått!!

Fe dei som he lura, eg æ super fornøgd mæ mine ca 109km på Bislett detta året!!!

(Åssø ser eg at, å skrive kort om 24 timar ikkje va sø lett!:-)

Ein bør ikkje skulle på ditt og datt når ting ikkje gjæng heilt som planlagt.
Mæn eg kan inrømme; det ville vøre fornuftig å stå ivi dænna runden her!! Mæn det fekk eg bare ikkje te, det va liksom aller eit alternativ.Ette tri vikur "ute" pga virus i øvre luftvegar - som eg friskemeldte meg frå, æ ein dårleg uppladning. Mæn å vakne av sår hals nått te laurdag - burde væl fænje meg inn på tanken om å ta dagen heime? Ein ibux og paracet i 6tii laurdagsmorgonen, og skralt mæ søvn æ ok uppladning, viss starten hadde vøre ein Hoppestadleikane, Bø-sprinten, Vest-Telemark karusellen, kanskje te nød ein halv ironmandistanse hell lignans, mæn kanskje ikkje eit 24timars-løp... I bilen inn te Oslo føler eg meg ganske frisk, he alikavæl justert forventningane te meg sjov drastisk!! Eg he ingen ynske om å ta fullstendig knekken på meg sjov!

Steminga inne på Bislett gjer meg glad - dæn æ sø vanvittig spent... :-) Ændå viktigar fe meg å bare ta det heilt mæ ro, eg skø smile te livet, tenke positive tankar, kåma meg sist ut når starten gjæng og halde meg der! Trur eg klara å halde meg sænst - hell i nærheten av sænst nesten alle dei 22 timane eg va der inne! Å eg syns det heile va gaske artig, tænk å få løv te jogge sø seint, gange sø roleg - å ta seg ti te eta sø mykje heile vegen... Reine jolebordet!

Magen fungera fantastisk (imot det eg vanlegvis uppliver) sø og sei heile døgnet. Kanskje det æ dæn låge pulsen som skø ha skuldi fe det!? Sia eg he trøbbel mæ sår hals sø bestemmer eg eg fe at pulsen skø ligge under 130!

Å finne haldepunkt skulle ein tru va lett, når ein spring rundar... Mæn fe min del fann eg aller heilt ut av dænna runden på Bislett. Mykje kvite murveggar... Hadde au ein plan klar, mæ å tenke på bestemte ting (uppskriven på liste i ei bok!:-) kvør halvtime. Slik at når det butta, visste eg høtt eg skulle fokusere på. Lista æ fin dæn, det vere seg personar, bestemte hendingar - som Norseman, viddaturar, fjostid og rutinune der, unike treningsøktir og liknande - 48 bestemte ting å fokusere på! Problemet æ bare at eg ikkje klarar å halde fokus... Når det æ vrient å halde fokus på ting som æ bra - æ det sø mykje lettar å merke ting som å vondt... Eg syns tii fram te kl 20 gjekk relativt bra, ikkje nedturar å snakke om, jevnt roleg tempo og eg føler meg glad! Ein glad telefon å sjå fram te ca kl 21, gjer at livet eigentleg æ heilt ok! Upplada Mp3spilar mæ motiverande musikk - fær meg te å føle at eg "dansar" i tunellen te tider!:-)
Mæn sø kl ca kl 22 gjæng liksom rullgardina ned... Me he vøre ute der i 10 timar, mæn me æ ikkje halvvegs, 10 æ eit vrient tall å "brøke" mæ 24, eg æ stuptrøtt og det æ veldig vanskleg å finne matlyst som trengst i lange løp! Slit ordentleg mæ å klare å halde meg vaken, mæn bestemmer meg fe at eg skø klare meg te kl 01.00 fyri eg tek ei litt længre pause... I hall 12 tii fær skrekkleg vondt i høgre hæl. Kloke og erfarne ultraløperar trur det æ ei djup vassblemme, eg æ sta sø eg nektar å tru at ei vassblemme skø seta meg sø ut. Føtan æ jau fulle av vassblemmur, å neglan kjæm te hagle når eg bare tek mot te meg og tek av meg søkkan... Sø eg fær godkjenning te å ta ein ibux... Æ det muskulært - vi plaga forsvinne, hell det fram mæ å vera vondt - æ ikkje det noko gøtt tegn!
Plaga forsvann, å eg ser litt lysare på det! (Kanskje det va psyken som spila meg eit puss? Hell finnes der ein muskel i hælen og fram mot forfoten som kan bli strekt?) Faktisk sø æ beina ette detta veldig snille mæ meg!(Retting, eg prøvar ivibevise meg sjov om at dei æ bra! : Trur nok at dei som såg meg gåande måndagen, ikkje va veldig misunnlege på beina mine...:-/ )

Eg bli mest plaga av at eg æ sø trøtt!! Og at eg manglar fokus! (eg manglar ikkje vilje, trur eg - mæn eit gøtt fokus!) Ette kløkka 12 forblir farten gruleg låg... Mæn sia føtan ikkje plagar meg og magen fungerar greit, ruslar eg no rundt på Bislett og ser fram te neste gong, der eg skø vera i slag og ha dagen...
Ændleg rundar kløkka 01.00 og eg legg inn ei god pause, mæ mat og ein "10minutter" på auga!

(foto: Ole Arne Schlytter - frå nettsida te kondis! Per Gunnar og meg!)

Pause va utruleg gøtt, mæn kroppen æ i realt krabbegir etterpå! Æ litt usikker, mæn trur det æ snakk om å rusle ca 6 rundar i timen i dei seine mørke naterstimane og fram te kl 10... Timane bli realt lange og seige altsø! Det æ au ein kamp å få i seg nok mat og drikke. Frå kl 05.00 te ca kl 08.00 fær eg "selskap" av ein svært erfaren ultraløper Per Gunnar, som kanskje he ein litt tung dag på jobb! Det hjelper å ha nokon å snakke mæ! Tii gjæng litt fortar og rundan føles ikkje fult sø lange. I nærheten av kl hall 7 rundar eg 100km, og æ nesten rørt te tårer ivi min eigen prestasjon!:-)

Litt ivi 8 legg eg nok inn døgnets længste lur, tippar eg søv i nesten tri kvarter! På feltsenga sloknar eg fullstendig under ein frakk, mæ "stereoanlegget" på full guffe, sølten og tyst - det æ ikkje noko eg klarar få te kvør dag!
Eigentleg kunne eg sikkert gjeve meg der, når eg la meg te søva! Sliten og tom på alle måtar! Mæn når eg vaknar te liv og strekker på beina, finn eg ut at dei taklar nokon få rundar te... Fyste runden æ ikkje heilt bra, gnagsåri æ stive og såre, eg føler meg mørbanka i musklar eg ikkje visste eg hadde... :-) Kroppen mjuknar te og bestemer meg fe å ta sju rundar te å runde 200 rundar! Eg va heilt sikker på eg klara det, mæn eg he nøk ikkje hatt god nøkk telling, hell forstae tellesystemet rett... Mæn i ti tii leverer eg relativt fornøgd inn chippane og takkar fe meg!! Skø eg ta dagane som kjæm, mæ vanleg jobb og familie MÅ der vera LITT att i kroppen!
Dagan etterpå ser eg at eg stænd uppført mæ 199 rundar og ikkje 201 - som eg va sikker på eg hadde klara!

Sia det no he gjænge ivi ei vike ette løpet, sø ser eg at det gjekk bra, helsa held fremdeles, eg æ ikkje sjukar, mæn he væl hell ikkje blitt bære i halsen... Prøvar å søva litt fleir timar enn vanleg, fe å klare halde humør og arbeidsinnsats ved like! (Spørs om næraste familie æ fornøgde når det kjæm te humør..? :-) Uansett, eg bli glad av å tenke at eg he vøre mæ på Bislett i år - det føles lett å ta ein månad "treningsfri".
Bislett 24timars og 130 km kjæm te stå på lista ivi mål eg he lyst te nå! Ein ting skø eg alikavæl tenke litt meir ivi; eg skø kun starte viss eg æ frisk og he lada upp eit gøtt iviskot på fyrihånd!!!