onsdag 29. september 2010

Straks klar :-)


No nærmar det seg
Eg he fått start nr : 75
Starttid: 07.34

Stakkars sykkelen.. Stua i hop på dænna måten, føles litt brutalt å ta frå inane "gullet" på dænna måten.
Mæn i ein liten sykkelkuffert æ der plass te sykkel og alt som høyrer te dæn dæn, våtdrakt, sykkel og-joggesko, samt tøyet og mesteparten av "maten" te konkurranse dagen. Det heile veg 19, 2kg! :-)
Kufferten æ nøye vege slik at Ryanair ikkje skø bli skuffa og ta meir bagasjepæning enn dei allerede ha sikra seg.
(Kan nevne at sykkelen æ dyrare og frakte te Barcelona, enn meg...!)

Litt skuffa ivi høss seint det he gjænge framivi mæ tannplaga mi, det skurrar fremdeles i såret etter tannoprasjonen. Det gjæng fint sø længe eg ikkje he mykje ana vondt å tenke på... Kjæm nøk te å måtta fokusere på å ikkje synast synd på meg sjov (viss det bjøndar å skurre altfe fælt)..!! :-)
Trur sjavsagt allikavæl at Barcelona bli ein fin tur!

Målet dænna vænda æ å få næring te å fungere, te og mæ på løpinga bør det fungere dænna vænda! He bruka mykje tid på å finne noko som eg kan tole ivi lang tid - som æ næringsrikt nok og som ikkje gjer magen i totalt upprør..
No he eg dobbeltsjekka høtt me fær av drikke - både vatn, næring og cola. Og høssen merke det æ på maten me fær.
Fe å vera sikker he eg tekje mæ egen næringsdrikk og heimelaga gel ("supergod"..:-) ) Kjæm te ta sjansen på å drikke cola og flaskevatn som eg fær servert dænna vænda au, åssø bananbitar!
Ellers he eg mæ to-tri skivur mæ polarbrød (fint) som skø smørjas mæ smør og røkt laks... Å nytast i små posjonar på sykkelen! Det funka sø veldig fint på AXTRI og dei to fyste åri på Norseman - gjer et nytt forsøk no!
Åssø "Imodium" i lomma - viss det ligg an te ein drita kjedleg marathon... :-)
Mat vi jamt vera ei utfordring, eg håpar det nærmar seg ein "uppskrift" eg kan ta mæ meg frå konkurrnase te konkurranse og vita at funkar relativt bra!

Ekstra stas mæ Barcelona - ekstra å glede seg te æ at me æ sø MANGE norske deltakerar! Då gjæng eg utifrå at der æ ein å ana norske å treffe - særleg på løpinga, nokon som æ superrakse og nokon som ikkje æ fult sø raske.. Åssø sosialt både litt fyri og te skryting og juging etterpå! Det æ det som æ moro!! :-)
(litt spænnans å sjå kvæn som kjæm fyst te mål, av Hårek og meg.. Viss Hårek æ fyst, då he eg nok ein Dårleg dag... :-)

Detta bli spanande! Straks klar!! :-)

tirsdag 28. september 2010

I`m ready

I had to find another ironman distance competition this year! I was so disappointed over my self in Zurich. And it would have been a sad autumn if I don’t get a chance to make it a bit better than IM Zurich… I do think that I can be able to finish in 12 hours.
Using over 13 hours – and almost 6 hours on a marathon – that is not what I have trained for…
So I’m going to participate in Barcelona Challenge, October the 3rd.
It is a bit stupid – I have not get good enough, and enough exercise since august, but, AXTRI was so great, I was strong on the bike – had no troubled with knee or no stomach troubles. So I decide to do go to Spain!
This will be my first flat Ironman, and my 10th ironman (finish… :-)) I think it will be challenge for me to bike fast on a flat track for 180 km. I love uphill’s, and use the downhill to rest. On a flat track – there is no time to rest.
It is not an important competition, my main goal is: NOT have any troubles with my stomach! In Zurich I spent about one hour on those badbad WC - on the marathon (because I could not handle the water we got there). This time I have checked what kind of water we get and what kind of food we get served. And I know that I will need all my own sport/energy drink – and gel. But I will be able to take water, cola and banana on the food station.
It has to work, just one time… I am a bit bored of spending so mush time on the toilet…


It is a lot of Norwegian going to Spain, the start list count 20 Norwegian that going to participate in the Challenge. Spain is popular!

I’m looking so forward to the start! :-)

fredag 24. september 2010

To tenner te trøbbel

Treningsplanen dei to sænste vikune fyri Barcelona Challenge va klar:
Korte "harde" intervallar måndag 20. sept + onsdag 22. sept + fredag 24.sept + måndag 27. sept. Fartsleik, mæ 3-4 minutts drag både på sykkel og på beina.
Sykkelturane bli fort ivi timen - bare fordi pulsen og belastninga ikkje bli sø høg som når eg spring. Løpeøktene æ nok rett under timen.
Mæ litt svøming og halvlange rolege sykkelturar/fjøllturar på fridagar.

Vanlegvis æ eg ikkje sø god på treningsplanlegging, det bli litt ette innfallsmetoden. Mæn eg æ innom alle hovedpunktene eg he sett upp fe vika slik i det vanlege. (Harde økter æ HARDE, åssø juksar eg litt mæ længden på dei rolege øktene - åssø slurvar eg veldig mæ svømmeøktene - som eg prøvar å erstatte mæ styrketrening (utenom - utendørs - svømme - sessongen).. :-)

(Frå roleg treningstur)




Mæn fyre litt "større" konkurrnasar he eg ein "vanleg" plan som he funka bra fe meg.
Problemet dænna vænda æ at eg æ heilt sett ut av TO TENNAR...
Tysdag 21. sept opererte eg ut to visdommstennar - å eg æ sett heilt ut!
Eg fær ikkje i meg mat på viskleg vis - det gjæng i suppe, youghurt og mosa frukt + litt proteindrikk.. Eg som æ heilt nødt te eta meg upp, he på fire dagar gått ned nesten 3 kg...
Når eg ikkje fær i meg mat - orkar eg hell ikkje trene...
Noko intervall æ det ikkje snakk om i det heile - eg gjæng litt tur mæ bikkja og smugtrener litt styrketrening på armane når IBUX`en funkar på sitt beste!
Det æ fort gjort å bli litt stressa, når dæn vanlege planen ikkje passar inn!
Sjav om eg æ roleg som bare rakkar`n - eg kjæm meg då igjænom - det bekymarar meg ikkje...

Å gjera seg svært mykje betre dei siste 14 dagane æ uansett umaugleg. Mæn uten litt fart dei sænste 14 dagane bli eg litt "dau" i kroppen
Mæn viss nokon he gode råd, om høssen treningi fremdeles kan "reddast" dæn siste vika, slik at eg ikkje mistar all "spissing" - tas dei imot mæ stor takk! :-)

lørdag 18. september 2010

Mitt fyrste sykkelritt



Et noe slitsomt og langt første sykkelritt
(Ein skrivestafett som vart publisert i "Birkebeinaren" hausten 2007, på bokmål! :-) )
Jeg, Marie Veslestaul er en jente fra Øyfjell, i Telemark.
Som flere andre, var jeg, aktiv skiløper fram til 14 års alderen, og etter dette stort sett stopp av aktiv idrett. Idrettslysten var i dvale for inntil ca 4 år siden. Men da ble jeg også litt hekta, takket være en tante av meg, som tok meg med på ”Råskinn” løpet. Slev om det har blitt både løp -, ski -, og triatlon konkurranser etter dette, er sykling noe av det jeg syns er artigst.
Den aller første sykkelkonkurransen jeg ble med på var sommeren 2004. Det rittet jeg bestemte meg for å starte med var ”Haukeliruta, Odda – Bø”, 222km. Jeg hadde på det tidspunkt ikke noe annen sykkel enn en terrengsykkel, med ordentlige terrengdekk. Siden jeg ikke hadde prøvd noen annen sykkel og fant min sykkel akkurat passe utstyrt til det nye og ”store” oppdraget.
Da starten gikk i Odda kl 7.00 en lørdag i juli, hadde jeg ikke travelt på noen måte, og siden dette var mitt første sykkelritt, ble jeg litt overrasket over hvor travelt de startende hadde det. Ikke mer enn 1 km av rittet lå jeg helt sist, det første stykket er flat vei, og der går det rundt 25km/t for min del, holdt de fleste andre over 40km/t, slikt blir det raskt avstander av.
Heldigvis for meg har Odda – Bø en del bratte og lange motbakker, og der kom alle mine gir til nytte. Etter forseringen opp Seljestadujuvet og på toppen av Røldalsbrekkene har jeg faktisk tre andre jenter bak meg!
Fort gikk det ikke nedover bakkene, og trygt nede i Røldal var pågangsmotet fremdeles på topp, og etter en liten pause med saft, banan og boller sykler jeg glad videre oppover mot Vågslid og dagens høyeste punkt, litt over 1000m.o.h. Motbakkene bekymret meg ikke, så oppover gikk det fint, problemet var heller motvind og delvis sludd som plutselig kom over fjellovergangen. Alene, uten drahjelp eller annet selskap er det langt lettere å kjenne hvor kaldt, vondt og sent det går. Slettene over Haukelifjell er nok ett av to partier jeg husker best. Neglesprett på nesten alle fingrene og tærne, motvinden og det at jeg måtte under 20km/t, det var kipt! Heldigvis er det satt opp matstasjon før det går nedover mot Vinje, så der var det rom for ny pause, innedo og oppmuntring. Skal ikke mye til, når andre pusher litt på, motet vender tilbake, følelsen kommer tilbake i fingrene og det går nedover mot varmere strøk.
Men snart kommer mitt andre parti på dagen, som byr på nye utfordringer. Ut ifra løypekartet, som er pugget utenat går det nedover fra Haukeli til Åmot. Dette viser seg å ikke være helt som jeg har sett for meg. Det kommer et parti før Åmot med en to km lang motbakke, samt ganske opp og ned terreng i 5 km som jeg på ingen måte var forberedt på. Hadde det ikke vært for min far, som hadde lovt å møte meg i Åmot på gitt tidspunkt, så jeg egentlig ingen god grunn til å sykle videre.
Etter mange dystre tanker og stive tråkk kommer jeg da til slutt ned til avtalt møtested, nesten en time etter skjema. Pappa ser nok at ikke alt er helt på topp men serverer kald vørterøl, brødskiver med nugatti, tigerbalsam og godord for turen videre, det ble ingen passende tidspunkt å kaste inn håndklede fra rittet.
I rolig tempo videre ned til Seljord, hvor det ble ny pause med vafler og kaffe, kom endelig de tre jentene jeg hadde syklet forbi ca 8 timer tidligere på dagen.
Siden jeg hadde karret meg gjennom 180 km alene, var jeg fast bestemt på å tråkke på alt jeg orket bare for å ha litt selskap det siste stykket. De 30 siste kilometerne var nok mine raskeste den dagen, der jeg lå bakerst og prøvde å utnytte dragsuget…
Siden jeg hadde "ledet" nesten hele dagen, tenkte jeg at en spurt sikkert ville være på sin plass, men med mine begrensede erfaringer innspurter, prøvde jeg en ”langspurt” på over 300 meter, mot racersykler viste dette seg å bli litt i overkant. Langspurten med stive knær hold i ca 50 meter.
Etter 10 timer og 11 minutter var jeg endelig i mål, og jeg ble ikke sist! Ubetydelig egentlig, jeg hadde kommet fram, og akkurat da var alt vondt glemt, jeg hadde fullført mitt første sykkelritt! Målgang ble feiret med brus, potetgull, og bensinstasjon - pølse. Etter en god natts søvn, diskuterte jeg allerede dagen etter på mitt neste ritt.

mandag 13. september 2010

Bakkeintervall mæ beremeis!


Degens økt æ nøk ein av dei artigaste formene fe trening, syns eg!
Det æ nok ikkje fartsfremmans - mæn det må vera styrketrening som værkleg monar!
Sakarias æ 2,5 år, å syns tur i meis æ fint!Han syns det æ artigast når det gjæng fort - særleg uppivi!
Sakarias og meisen mæ drikke og klæi veg ca 18 kg, det tesvarar ca 33% av mi kroppsvekt.
Motbakken uten meis tek ca 24 min i full fart fe meg.
Idag blei det tri drag a 12 min mæ 2 min "pause"!
Snittpulsen på draga blei 176 - 181 og 183 mæ makspuls på 190!:-)
Me fekk kjæmpe fin tur, der me tok kån ti te rusinur og saft, fyri me "jogga" roleg heim!

søndag 5. september 2010

AXRTI, lang dag i vakker natur!

RR om AXTRI:
Aurland tok imot Hårek, Fredrik og meg på ein litt pussig måte..
He aller blitt kjeppjaga av ein gjæng rusa slåssglade ungdommar før.
Mæn nått te laurdag i Aurlad på ei "fredleg" kai, søvande i telt, skulle altsø Hårek, Fedrik og eg bli "ivikjørd" av ein bil, fe sø å få kjeft og bli jaga av - som sagt ein slåssglad ung aurlending.. e tok ingen sjanser, sø me flykta mæ telt å triatlonuppakning i full fart slik ca hall to på nåtti.
Eg blei sø irritert på det, at det tok liksom litt piffen av det som eigentleg skulle vera ein fin tur på Vestlandet.
Søvingi blei det jau sø som sø mæ viar då, mæn me karra kån ut av søvepøsane og kom kån "litt på hall 8" te startområde.

Vatnet va meldt å vera kaldt, sø når starten gjekk fata eg fremdeles mæ å få på eg neoprensokkar. Trudde det kom te bli fryktleg, å det va det, dei 7 fyste minuttan.
Sø gjekk det uventleg bra! Det va rett og slett kosleg å svømme - ein liten gjeng i fjorden der. Åssø gjekk det upplyftans fort fe min del. Rundt 33 min.
Skiftesona va ny rekord i kos og uendeleg mæ tid. Eg ha ikkje travelt og bruka lang ti på å få på meg alt tøyet. (ca 14 min.. :-)

Åssø starta det beste mæ heile turen, bakkane uppivi. Rasande fort gjekk det ikkje, eg va nøye på at det si vera ein roleg fin lang tur. Mæn uppivi kosa eg meg glugg, hadde god rytme, heldt varmen, drakk cola og va bare glad!
Fjellpartiet ivi vidda va heilt fantastisk, strålande sol, null vind og soli tok søpass at ho smelta isen på smådammane. Eg rakk tenke at eg va gruleg glad fe at det va fint vær - sikkert ingen hyggleg plass i tåke, regn, sludd..
Sø kom det eg IKKJE likar, nevibakkar. Eg likar det bare ikkje, og kan det ikkje tekninsk. Eg æ glad vegen va tørr og asfalten rein! :-)
Iskald snudde eg i Lærdal og tok fatt på dei 17km uppivi att. Eg va sø glad det va sø lang motbakke upp, fe då fekk i det minste varme i meg te eg si nevi att te Aurland og T2. 94 km på sykkel og 2800 høgdemeter æ fint og hardt! Løypa va lagt te naturskjønne omgjevelsar. (savna kanskje ein røde-kors bil i enden av bakkane.. bare slik for sikkerheten si skull) åssø æ eg superglad fe at været va fantastisk bra..Mæ regn sø ha nøkk eg gjænge og bare trilla sykkeln nevi dei bakkan..!:-)

T2 dukka upp, rundt ein sving og ned på ei strånd. Kanskje litt lettar å finne fram viss ein kjænner plassen. Der bruka eg nok 25 min, fe å vente på Hårek.
Snilt, mæn ikkje sø veldig nødvendig. Mæn som sagt, tii stressa meg ikkje.Drakk god kopp varm nykoka kaffe, kald cola og åt banan og power shots.. Bare kos!
Fe å ikkje bli kald sø tusla eg av garde i tru på at Hårek sikkert kom te ta meg att. Tusla roleg i 3 km fyri han kom springans samen mæ Arild (triathlonpresident)
Arild og eg hadde ganske likt tempo på sti uppivi og nevi. Hårek hadde eit ana tempo, sø eg tenkte fælt på om han ville kåma te finne fram når me "sprang" ifrå han når bakkane starta..
Stien uppivi va smal, bratt uppivi og litt nevi, steinut, spektakulær mæ djupe djuv, fossefall, kulturlandskap og idylliske små innsjøar. Eg ha ikkje lyst te vrikke beina inni dalen, sø tempoet va trygt og "energisparande". Tusen takk Arild, fe ein fin tur uppivi Aurlandsdalen - lettar å glede seg ivi flott og storslått natur og "korte ned turen noko" når me va to!
Syns nok at dessa 21,2 halvmaraton kilometerane va litt lange, å håpa at maten i sekken ville halde heile turen..
Gps klokkur viste i ettertid at løpeløypa va ca25 km lang (d æ fint mæ tanke på løpetida som te slutt blei ca 3 timar og 20min).

Mæ ca4200 høgdemeter, fordelt på sykkel (ca 2800 høgdemeter) og løping (ca 1400 høgdemeter), lange skiftesonur, venting og SVÆRT VARSAM nevi sykling, sø æ eg glad at eg kom lett og fin i kroppenn te mål på 10 (ti!!) timar! Målet mitt va ikkje å ta meg ut, bare få ein lang dags økt! Å det fekk eg!!
Det vi vera løgn og sei at løypa ikkje æ hard. Ho æ hard! Åssø æ eg ikkje heilt sikker på om ho æ for alleogeinkvør. Det vi vera ein fordel om du likar bakkar, både uppivi og nevi!
Dagen etter, sundag va det "barnas kom deg ut dag", då gjekk eg mæ Sakarias i bæremeis på "topptur" fe å grille pylse - altsø ikkje tekje skrekken av motbakkar i Aurland!

(Fe dei som lura, Hårek fann vegen te mål, han rota seg ikkje burt og kom fram medan soli ændå skein!! Sjekk ut filmen!!!)

http://www.youtube.com/user/paalhaarekstranheim#p/u/2/R2XUDUczDPM

fredag 3. september 2010

AXTRI!!

Slik heilt i siste liten bestemte eg meg fe å vera mæ på AXTRI!
Aurland extreme triathlon! Sjekk ut linken.. " http://www.axtri.no/Home.html "
Åssø sjekk ut løypeprofilane! :-)
Detta bli stas... Sjavsagt vi dei prøve å få detta te bli dæn hardaste "halve ironman" distansen som finnes. Å eg tippar dei æ på god veg!
Det æ løva fint vær, lite vind og ganske varmt mæ tanke på at me allerede æ i norsk september! Mæ slike vær og føreforhold, trossar eg ein litt "sår" hals og tenker eg skø legge ut på ein roleg lang fin tur!
Åssø bare ca 25 te start. Tippar det æ ganske god plass i fjorden dæn morgonen me legg på svøm! :-)
Sø fint detta skø bli!