Neste år!

Straks æ det nytt år, nye maugleghetar, nye mål! Det æ sø stas å sjå fram te!
Fyste og viktigaste målsetting æ jau å vera frisk - ivi længre periode! Ha iviskøt og bare fryde og glede meg ivi å kunne vera i trim/form/aktivitet! Fe meg æ jau det å kunne trene og ha iviskot te trene ein ting som gjer at eg æ i balanse! Eg "gledar" meg te trø timar på dæn hønngamle trimsykkelen...(eg æ eigentleg gruleg fenøgd mæ dæn fantastiske "utstyrsstallen" min, når det kjæm te sykkel(ar), joggesko, tøy, skipar - mæn trimsykkelen - dæn æ antikk... :-) Åssø ser eg ømla fram te ut på ski, aller helst mykje ski!!! Og litt fleir joggeturar/løpeøkter! Ette å ha kvilt ein heil månad bjøndar eg å føle meg klar te å kåma meg ut å kjænne blodpumpa slå!!!

Bare tri (kanskje fire) planlagte konkurransar fordelt utivi vår og sommar 2011!

Fyste æ Mallorca 14.mai, Thomas Cook Ironman 70.3 Mallorca 2011; http://ironmanmallorca.com/


(Sø trur eg at NM lang æ litt artig, viss der æ nokon form fe god form å spore!)

I august bli det ny Ironmandistanse, i år bli det i Tyskland,
IM Regensburg; http://www.ironman-regensburg.de/

Å sø det eg no gledar meg mest te,
Trollveggen Triathlon; http://www.trollveggen-triathlon.com/index.html
Bildi bør sjåast! Heilt makalaus natur, eg gledar meg VELDIG!!

No dei sænste dagan he eg bare nyte fint kaldt vær på tur mæ Imke hell bikkja, hell på rattkjåkke både mæ og uten Sakarias! :-) Sia energien vender tebake og halsen ikkje æ sø sår læng, då længtar eg veldig tebake te litt ordentleg trening att...

GØTT NYTT ÅR!!

Virus...

Jaja, sesongen æ ivi, eg he tekje fullstendig ferie.

Æsj, detta visurgreiune gjev seg ikkje sø lett, sø eg æ rett og slett sjuk.

Ikkje noko nytt detta året det altsø. Eg regna ivi antal vikur mæ treningsfri (vikur mæ 3 timar hell mindre mæ trening i bokji). Antalet va heilt sjokkerande... Heile 14 vikur mæ treningsfri pga trøbbel mæ hals, pust, forkjølelsessymptom, som feber, slapp sår hals, hoste, høvupine... Inkludert tri vikur planlagt treningsfri - då æ me uppe i heile 17!!!!! vikur uten trening...

Eg he ein jobb å gjera i 2011!

Virus æ ikkje noko eg bare bli kvitt - tydlegvis. Dei turane te legen i fjor vinter æ sama virusdritten som eg fremdeles slit mæ.

Legane kan ikkje hjelpe meg - sænst vike va resepten "ein ekstra marsipangris, ingefærte, ei dyne og gå heim å syns synd på meg sjov". Det handlar ikkje om at eg æ sjuk på liksom, at ikkje he lyst ut å trene... Eg æ ikkje plaga av dørstokkmila. Batteriet æ liksom bare flatt. Eg he sø lyst ut å lea meg, at eg sannsynlegvis gløymer helsa. Når eg føler at der æ litt meir energi i kroppen - inbillar eg meg veldig fort at eg æ frisk, tek fatt på litt lett trening ei vike, sø ei litt hardare økt i nester roleg ei vike - åssø ei hard økt i slutten av tredje roleg vike, åssø bli eg "sjuk att"!

Tippar årets resultat, mæ to SVÆRT lange (i antal timar) Ironman og ein lang AXTRI og ein litt tung og "kort" 24timars - ber preg av ein kropp på låg-gir. Eg æ sø sikker på at eg kan bære. Eg æ sikker på at eg kan bære enn tii på NM au. Mæn det krever nok at eg brukar tii som trengst på å bli frisk. Viss der æ nokon der ute mæ gode råd - eg tek imot ALT!!

Soneterapi og øyreakupunktur æ noko eg he starta mæ! http://www.facebook.com/home.php#!/pages/Soneterapeut-Eirin/181926801832836

Det æ då bære enn å sita på vent. Åssø føles det gøtt mæ litt "behandling"! Åssø æ det rom fe å benytte gode dagar te artige aktivitetar - som å rænne på rattkjokke!! Aktivitet gjev meg jau sø vanvittig stor glede! Det æ utruleg trist at baksida må vera sø trist og skral form i dagasvis "etterpå".

Bislett24t kvad

Å springe runde på runde skulle væl vera ganske sø lett?
24 timar og du veit høtt du skø
inne i tunellen bare springe og trø.
Matstasjonen æ der på kvør runde serverar karbo, proteiner og fett.
Der æ allslags variantar av mat i koppar og på brett!

På startstreken æ der mange slags følk frå alle nasjonar.
Nokon æ gruleg erfarne og "gamle".
Dei he kontroll og kjæm ikkje te ramle.
Andre he travelt og he planen klar om å knalle te sø de monar.
Når starten gjæng, spilar dei frå alle høgtalerar, nasjonale tonar.

Dei som hadde høge forventningar, og gjekk hardt ut frå start.
Spring fort og lett i mil ette mil.
Sø kjæm smertun som ei pil.
Dei aller fleste uten erfaring fær ganske gøtt erfart,
at å ta det roleg, spare litt krefter, det hadde vøre smart!

Visste fyri start at detta ikkje va døgnet mitt.
La meg sø og sei sist i feltet
og kom ingen rekord te velte.
Fe 24timarsløp bør startas; full-lada og sjukdomsfritt.
Sia eg veit høtt eg he i vente æ d vrient å bare skulle prøve "litt".

Sjov syns eg det gjekk det gruleg seint, mæn ellers relativt greit.
Eit ynske om å klare 200 rundar,
blei tungt og eg trong eit par gode blundar.
Når eg reiste heim i god tru, blei det faktisk ganske leit,
resultatlista viser 199 rundar - og eg må lade upp te ny "fight".

130km på 24 timar æ faktisk eit mål eg he lyst te klare!
Ikkje sø nøye om det bli alt te neste år,
eg skø ha frisk kropp og hals som ikkje æ sår!
Trur ikkje det æ sø nøye om det æ te Bislett eg må fare...?
Kanskje det æ lettar ute - å bare få lyst te å la timan vare og vare?

24 timars æ for unge damer!!!

Bislett 24timars passar fe "kvæn som helst", bare der æ nok motivasjon og vilje og rett mål i forhold te trening!! Dei som jobbar mæ Bislett 24 og dei som deltek; frivillige, ansatte, innsatte, ufrivillige, crew, lyrikerar, unge, gamle og erfarne og uerfarne ultraløperar - det æ ein unik gjeng, som steller te ein unik konkurranse!! Tusen takk! Det va ein heilt makalaus gjeng!


Sø GRATULERER te dei to yngste jæntun, som sprang og smilte alle dei 24 timane te ændes og som runda 132km, Ylva og Anine! Sø tøft at dikkøn beviser at ein ikkje må passere 40 fe å klare kravet på Bislett!! Det va heilt rått!!

Fe dei som he lura, eg æ super fornøgd mæ mine ca 109km på Bislett detta året!!!

(Åssø ser eg at, å skrive kort om 24 timar ikkje va sø lett!:-)

Ein bør ikkje skulle på ditt og datt når ting ikkje gjæng heilt som planlagt.
Mæn eg kan inrømme; det ville vøre fornuftig å stå ivi dænna runden her!! Mæn det fekk eg bare ikkje te, det va liksom aller eit alternativ.Ette tri vikur "ute" pga virus i øvre luftvegar - som eg friskemeldte meg frå, æ ein dårleg uppladning. Mæn å vakne av sår hals nått te laurdag - burde væl fænje meg inn på tanken om å ta dagen heime? Ein ibux og paracet i 6tii laurdagsmorgonen, og skralt mæ søvn æ ok uppladning, viss starten hadde vøre ein Hoppestadleikane, Bø-sprinten, Vest-Telemark karusellen, kanskje te nød ein halv ironmandistanse hell lignans, mæn kanskje ikkje eit 24timars-løp... I bilen inn te Oslo føler eg meg ganske frisk, he alikavæl justert forventningane te meg sjov drastisk!! Eg he ingen ynske om å ta fullstendig knekken på meg sjov!

Steminga inne på Bislett gjer meg glad - dæn æ sø vanvittig spent... :-) Ændå viktigar fe meg å bare ta det heilt mæ ro, eg skø smile te livet, tenke positive tankar, kåma meg sist ut når starten gjæng og halde meg der! Trur eg klara å halde meg sænst - hell i nærheten av sænst nesten alle dei 22 timane eg va der inne! Å eg syns det heile va gaske artig, tænk å få løv te jogge sø seint, gange sø roleg - å ta seg ti te eta sø mykje heile vegen... Reine jolebordet!

Magen fungera fantastisk (imot det eg vanlegvis uppliver) sø og sei heile døgnet. Kanskje det æ dæn låge pulsen som skø ha skuldi fe det!? Sia eg he trøbbel mæ sår hals sø bestemmer eg eg fe at pulsen skø ligge under 130!

Å finne haldepunkt skulle ein tru va lett, når ein spring rundar... Mæn fe min del fann eg aller heilt ut av dænna runden på Bislett. Mykje kvite murveggar... Hadde au ein plan klar, mæ å tenke på bestemte ting (uppskriven på liste i ei bok!:-) kvør halvtime. Slik at når det butta, visste eg høtt eg skulle fokusere på. Lista æ fin dæn, det vere seg personar, bestemte hendingar - som Norseman, viddaturar, fjostid og rutinune der, unike treningsøktir og liknande - 48 bestemte ting å fokusere på! Problemet æ bare at eg ikkje klarar å halde fokus... Når det æ vrient å halde fokus på ting som æ bra - æ det sø mykje lettar å merke ting som å vondt... Eg syns tii fram te kl 20 gjekk relativt bra, ikkje nedturar å snakke om, jevnt roleg tempo og eg føler meg glad! Ein glad telefon å sjå fram te ca kl 21, gjer at livet eigentleg æ heilt ok! Upplada Mp3spilar mæ motiverande musikk - fær meg te å føle at eg "dansar" i tunellen te tider!:-)
Mæn sø kl ca kl 22 gjæng liksom rullgardina ned... Me he vøre ute der i 10 timar, mæn me æ ikkje halvvegs, 10 æ eit vrient tall å "brøke" mæ 24, eg æ stuptrøtt og det æ veldig vanskleg å finne matlyst som trengst i lange løp! Slit ordentleg mæ å klare å halde meg vaken, mæn bestemmer meg fe at eg skø klare meg te kl 01.00 fyri eg tek ei litt længre pause... I hall 12 tii fær skrekkleg vondt i høgre hæl. Kloke og erfarne ultraløperar trur det æ ei djup vassblemme, eg æ sta sø eg nektar å tru at ei vassblemme skø seta meg sø ut. Føtan æ jau fulle av vassblemmur, å neglan kjæm te hagle når eg bare tek mot te meg og tek av meg søkkan... Sø eg fær godkjenning te å ta ein ibux... Æ det muskulært - vi plaga forsvinne, hell det fram mæ å vera vondt - æ ikkje det noko gøtt tegn!
Plaga forsvann, å eg ser litt lysare på det! (Kanskje det va psyken som spila meg eit puss? Hell finnes der ein muskel i hælen og fram mot forfoten som kan bli strekt?) Faktisk sø æ beina ette detta veldig snille mæ meg!(Retting, eg prøvar ivibevise meg sjov om at dei æ bra! : Trur nok at dei som såg meg gåande måndagen, ikkje va veldig misunnlege på beina mine...:-/ )

Eg bli mest plaga av at eg æ sø trøtt!! Og at eg manglar fokus! (eg manglar ikkje vilje, trur eg - mæn eit gøtt fokus!) Ette kløkka 12 forblir farten gruleg låg... Mæn sia føtan ikkje plagar meg og magen fungerar greit, ruslar eg no rundt på Bislett og ser fram te neste gong, der eg skø vera i slag og ha dagen...
Ændleg rundar kløkka 01.00 og eg legg inn ei god pause, mæ mat og ein "10minutter" på auga!

(foto: Ole Arne Schlytter - frå nettsida te kondis! Per Gunnar og meg!)

Pause va utruleg gøtt, mæn kroppen æ i realt krabbegir etterpå! Æ litt usikker, mæn trur det æ snakk om å rusle ca 6 rundar i timen i dei seine mørke naterstimane og fram te kl 10... Timane bli realt lange og seige altsø! Det æ au ein kamp å få i seg nok mat og drikke. Frå kl 05.00 te ca kl 08.00 fær eg "selskap" av ein svært erfaren ultraløper Per Gunnar, som kanskje he ein litt tung dag på jobb! Det hjelper å ha nokon å snakke mæ! Tii gjæng litt fortar og rundan føles ikkje fult sø lange. I nærheten av kl hall 7 rundar eg 100km, og æ nesten rørt te tårer ivi min eigen prestasjon!:-)

Litt ivi 8 legg eg nok inn døgnets længste lur, tippar eg søv i nesten tri kvarter! På feltsenga sloknar eg fullstendig under ein frakk, mæ "stereoanlegget" på full guffe, sølten og tyst - det æ ikkje noko eg klarar få te kvør dag!
Eigentleg kunne eg sikkert gjeve meg der, når eg la meg te søva! Sliten og tom på alle måtar! Mæn når eg vaknar te liv og strekker på beina, finn eg ut at dei taklar nokon få rundar te... Fyste runden æ ikkje heilt bra, gnagsåri æ stive og såre, eg føler meg mørbanka i musklar eg ikkje visste eg hadde... :-) Kroppen mjuknar te og bestemer meg fe å ta sju rundar te å runde 200 rundar! Eg va heilt sikker på eg klara det, mæn eg he nøk ikkje hatt god nøkk telling, hell forstae tellesystemet rett... Mæn i ti tii leverer eg relativt fornøgd inn chippane og takkar fe meg!! Skø eg ta dagane som kjæm, mæ vanleg jobb og familie MÅ der vera LITT att i kroppen!
Dagan etterpå ser eg at eg stænd uppført mæ 199 rundar og ikkje 201 - som eg va sikker på eg hadde klara!

Sia det no he gjænge ivi ei vike ette løpet, sø ser eg at det gjekk bra, helsa held fremdeles, eg æ ikkje sjukar, mæn he væl hell ikkje blitt bære i halsen... Prøvar å søva litt fleir timar enn vanleg, fe å klare halde humør og arbeidsinnsats ved like! (Spørs om næraste familie æ fornøgde når det kjæm te humør..? :-) Uansett, eg bli glad av å tenke at eg he vøre mæ på Bislett i år - det føles lett å ta ein månad "treningsfri".
Bislett 24timars og 130 km kjæm te stå på lista ivi mål eg he lyst te nå! Ein ting skø eg alikavæl tenke litt meir ivi; eg skø kun starte viss eg æ frisk og he lada upp eit gøtt iviskot på fyrihånd!!!

Frisk og klar!

Viss det va nokon som trudde at eg ha kåme på ein super duper hemmleg kanon bra plan, fe å bli i form te å springe 24 timar... Om nokon trudde at eg dei siste 17 dagan he sprunge milpåmilpåmil... Dei tek feil...
Eg he bare prøva å blitt frisk fra halsbetennelse og virus i luftvegane!
Å eg he friskemeldt meg sjov... :-)
På måndagen, 22.nov bestemte eg meg fe at eg va frisk!
I staden fe å gørrtrene dei siste dagane fram mot Bislett24timars, sø he eg halde fram mæ forsiktig trening av "kjærnemusklar"...
He bruka ganske mange timar på balansebrett dei siste vikun...
Knebøy, tåhev, skrelle jordeple på ein fot på balansebrett, sjå nyhetane sittans på balansebrett, drikke kaffe mæ Sakarias på fanget, henge upp tøy... Ja ganske mykje balansebrett...

Sia eg ikkje he sø greie på detta, mæn bare æ sterk i trui på at det funkar - sø gjæng trui ut på at det hjelper å stabilisere utsatte hamstringmusklar, anklar og lår...(uten at det he slite på luftvegar!)
Eg he pakka mp3 spilaren mæ motiverande musikk som gjer at eg eigentleg skø konna halde meg på føtan i 36timar...
Baggen mæ joggesko, kompresjonsøkkar, buksur og trøyur, smågøtt, powershots, og potetgullbamsar og vørterøl æ ganske færig pakka.
Eg æ klar fe å springe 24 timar i strekk og eg gledar meg!! :-)

Motivasjon fram mot 24 timars

Æ 24 timars løp for "unge" damer??
Sjekk ut dænna linken her då, frå kondis sine nettsiur:

http://www.kondis.no/24-timers-for-unge-damer.4834317-127695.html

(heilt super kort fortalt: kun 4 damur onder 40 år stiller te start i årets utgåva av Bislett 24. Ei jente på 19, ei på 20, eg på 29 og ei dame på 35år.. Yngste dame som he fullført 24 timarsløp va Kjersti Floden då ho va 36 år gamal, i 1986 - ho rakk 147,013km.)
Lett å føle seg litt unik i arten "langdistanseutøvar" under 40 år!!:-)
Å gjett om eg blei motivert!!!
Eg skø, om det trengst - KRABBE rundt dei siste timane - bare fe å fullføre!
(eg æ ganske god te kåma meg igjænom noko eg he sett som mål...)
Eg veit detta bli ein heilt ana ting enn eg he gjort før, mæn det må då væl vera maugleg fe "unge" damur å karre seg igjænom 24 timar væl?
(Neste mål æ sjavsagt å stille på start når eg bli 65 - mæn å klare 174km i dæn alderen/aldersklassa - det æ heilt rått! Eg æ sø IMPONERT!!)

Viss eg bare bli fort frisk no, sø he eg trui på at detta bli ein fantastisk upplivelse!
Eg he nokon ting eg bare MÅ lære - det æ SKREKKLEG på tie no.
Å det æ: halde meg frisk!
Når sakarias he vøre influensa sjuk i 10 dagar, der eg ikkje he søve ei full nått på like mange nettar, då æ det lurt å høyre på kroppens signal om litt treningsfri...
Faktisk ikkje slike små signal - dei va heilt tydlege - eg va stiv i kroppen, sø trøtt at eg ha trøbbel mæ å halde meg vaken på jobb og bilen frå og te jobb, frysen og litt svimmel. Alikavæl karrar eg meg ut på ein to timars løpetur i minusgraser og vind - i TERRENGET (myr og skog...:-) )
Eg ber jau om å bli sjuk - sø det blei eg! Mæn idag ser eg lyst på det - halsen æ ikkje fult sø plagsom, feberen æ burte og kroppen fungerar fint heilt te kvellen! :-)
Idag he eg te og mæ LYST te ut å gange - bare ein liten, veeeeldig roleg tur. Mæn eg sparte det! :-) Flink? :-)

Vikas trening blei då:

Fredag: Roleg løpetur 8km. 1time

Laurdag: Roleg tur x 2 + styrketrening. 1 time 40min

Sundag: To timars tur mæ Sakarias på dagen. Roleg og noko hardt (når han sit i meisen...) "Intervall" på kvell`n: 7min på 10km/t 3min på 15km/t i 1 time (oppvarming og nedroing te sammen 20 min) 3 timar og 20 min

Måndag:Roleg kort tur (ca 6km) + styrketrening. 1time

Tysdag: Langtur mæ veldig fokus på puls: ca 19km og 2 timar

Onsdag: løpetur i terrenget - fantastisk fint vær, mæn kald vind og vått i myrane.
Kroppen føltes elendig og det blei ikkje bære - det va altsø ikkje dørstokkmila som plaga meg... 2 timars tur mæ altfor høg puls i forhald til intensitet.

Torsdag: SJUK!

Fredag: SJUK!

Te sammen bli det ca 11 timar...

Litt fleir km i treningsbokji

RØTANUTAN

Røtanutan, he du hørd fe artig navn? Skulle ha vøre der mykje jamlegar bare på gronn av navnet!!:-) Mæn det æ ikkje mange gongur eg he vøre der, å i alle fall ikkje på føtan.

Mæn mæ strålande sol, vindstille og ein god del fryse på mark - då æ det sø lett å vera ute på dæn lokale "vidda" å kose seg! Trur bare eg he tekje turen rundt på nutane ei gong før - åssø nokon gongur på ski.

Høss lang turen blei i km veit eg ikkje, det va ikkje sø viktig hell!

Mæn eg va ute ette ein lang, bratt og fin tur! Å det fekk eg!!

Noko lokal vegbeskrivelse:

Når eg sto på ein nut åmafe øvre lega og fyri Stavsvatn (navn ynskast!!) å ha utsikt mot Røtanutan - såg eg stadar, der eg absolutt ikkje burde gange ned... Bratt - steinut og sleipt møseføre. Mæ sø mange maugleghetar av vegar heimivi att burde eg klare å halde meg burte frå dei brattaste områdi... Uppe på Røtanutan æ utsikten mot Vidhuskjeringi fantastisk, å sauetrøkki mange. Eg valde feil sti

Eg klara havne ned ei bratt renne - sklei på foi nevi - det gjekk bra det au! :-)

Turen tok ca tri timar og eg hadde tebakelagt ca 700klatremeter!

Elles æ eg nøk fenøgd mæ å kunne fokusere bare på å springe om dagen. Sia eg skø "springe" 24 timar i strekk - fokuserar eg veldig på å få mange km på beina.
(Sjav om eg veit at variasjon æ bra... Varierar mæ å vera både inne på mølle å mykje ute i terrenget - samt styrketrening på særleg kne, mæn au leggar og lår.)

Fredag 22.10: Veldig roleg tur.

Laurdag: Langtur te Røtanutan! 3timar

Sundag: Veldig roleg tur + styrke. Ca 6km 1t

Måndag: Fri (tendesar te sår hals...)

Tysdag: Roleg løpetur, sø flat som maugleg i Øyfjell. ca12km. 1t15min

Onsdag: Roleg tur på mølle. Ca 12km 1.15min

Torsdag 28.10: "Langtur" på mølle. Veldig fokus på puls, dæn skulle vera låg. Ca 17km. 2timar
(ændleg æ pulsen i samsvar mæ fart og "intensitet") Det æ for høg fart i forhold te 24 timars løp... Mæn mæ å ligge i "komfor" fart mæ nokon minuttar innimellom der eg gjæng - sø æ eg kanskje innafe noko som minner om ultraløping?

Detta bli då ei vike mæ ca 8,5t trening
(skø upp i timetal ændå eit par vikur fyri eg hell bjøndar å roe ned og eta meg upp!?:-)

Fantastisk haust-vike!

SOLBJØRFJØLL

Vikas høgdepunkt i treningsdagboka blei "toppturen" te Solbjørfjøll i Øyfjell!

Ikkje all værdens høg, mæn mæ ein heilt fantastisk utsikt!

Litt nysno og mange minusgrader gjer det framkommeleg ivi alt! Sprang på joggesko ivi myr, busk og kratt - ungjekk dei våtaste områdi og kom heim att sø og sei tørrskodd! :-)

Det æ værkleg tii fe å sjå høss dyr ein omgjev seg mæ i naturen om dagen altsø! Nysnoføre gjorde jau alt av dyrespor synleg.
Det æ heilt utruleg høss mykje dyr som æ ute å gjæng - tænker aller ivi det når eg ikkje ser spøri, mæn dænna dagen såg eg ikkje bare spøri, eg skræmte upp både tiur, rype, snomus, hjase og elg! Tok bilde av elgen au, mot åsen, å eg veit at der æ ein elg, elles kan det nøk vera vrient å sjå`n på bilde! :-) Turen anbefalas!

Åssø ganske kort om træningi. Dænna vika kom eg igang mæ løpeturar:

Fredag: 1t roleg løpetur. Ca 9km Seint på kvelln, ette Sakaris` leggetid. På grensa te minusgrader. (100armhevingar i løpet av dagen)

Laurdag: 1t 15min roleg løpetur. Ca12km Fantastisk haustvær - nydlege fargar på lauvet, sol frå blå himmel! Nydleg å vera ute på slike dagar.

Tysdag: 1t roleg løpetur. 10,5km, mæ altfe høg puls i forhold te farten.

Torsdag:1t 15min topptur i "springefart". Normal puls i forhold te fart og stigning. Turen anbefalast! :-)
økt2:1t fartsleik. 10min uppvarming fe å få igang kroppen og få upp varmen, deretter 12min(ca 12km/h fart), 8min (13km/t) og 6min (14km/t) drag, mæ 4min rolegare (ca10km/t) tempo mellom kvørt drag!
+30min styrketreing: mage, rygg og arm øvelsar

(sundag, måndag og onsdag blei det bare kveldsturar mæ bikkjune i måneskinet)
Det blei ca 6t i treningsdagboka + trim

Å eg veit der manglar eit punkt - svømming... Det fær eg ta te onsdagen te vika!

My 10 Ironman distance finish

1st. Norseman 2005
My first triathlon ever, was Norseman. I had nearly not been in water before June – the same year, and was a bit unsure if I could be able to reach the cut of time – whit breast swimming… We were probably a bit lucky whit the condition with the stream in the water. I finished my 3.8km swim in 1 hour 34minutes!! I did a great race – and finished 4th among the female.
I do not understand why Norseman is called the hardest one day competition in the world!!!

2dn. Ironman Lanzarote 2006
I was of cause hooked after my great race in Norseman… I had to do more. I had already signed in for Norseman 2006. I had no idea what I signed in for when the first thriathlon competition I find the spring 2006 was IM Lanzarote… I had not learned to crawl – I had almost not been in the water since august the year before! But I finished the first part relatively ok! I was prepared for long uphill – a lot of uphill’s, but I was NOT prepared for the wind! “The wind is our friend” – was the last thing I heard when I was on my way out on the bike! I did NOT feel like the wind was my friend that day! And I was not prepared for the HOT sun... IT become a long and WARM marathon(walk)! I’m going back to Lanzarote (hopefully already 2012 – and I will be prepared for wind and hothot sun). THIS is a HARD race!! The hardest I’ve ever done! But I finished!! :-)

3rd. Norseman2006
This was a good year for me. I finished 1st among the female! Norseman is so nice! You have your own support – and my support – Dad is the best! That you have to bring with our own support, make this race kind! It is easy to fix – whatever you need! (If you have done your job – with exercise and is prepared for a lot of uphill!)

4th. Ironman South Africa 2007
I’m not a good swimmer… That is not so smart – if you are going to do IM South Africa. For the first time I had spent hours in the pool – to learn to crawl. But the condition in the water was NOT fun for a girl that is afraid of the water. I survive the swimming – but used close to two hours!! When I first got on the bike, everything was so mush more fun! I had the 2nd best bike split in my age group.

5th. Norseman 2007
This is the longest day in a competition so far. Two month later – in October I got the news… I was pregnant. So when you are 3,5month pregnant – it is hard to finish an Ironman distance!
(But I was lucky – and was very strong the whole time of my pregnancy. I finished a half marathon (Amsterdam half marathon) in October – in less than two hour. And 19 days before giving birth I run 9,2km in 51minutes! I got a strong and healthy son 19.Januar!)

6th. Norseman 2008
Probably a kind of “personal best”. In less than 8 month after giving birth, I finished 3rd among the female – in the competition that they called “the hardest one day competition”!

7th. Ironman Nice 2009
Nice is a nice competition! I had the 2nd best bike split in my age group. And get really stomach troubles on the marathon.

8th. Norseman 2009
This was my 5th Norseman. The first and still only girl that own 5 black Norseman t-skirt!!
I had a bit troubles with my motivation! I was not strong enough to set a personal best this year, and I have proved earlier that I’m strong enough to finish 1st, pregnant and even reach a fantastic result short time after giving birth. Then it is hard to finish Norseman. My dad did a great job! He made me go on! He earns one of the black t-skirt!!

9th. Ironman Zurich2010
I had to do something ales than Norseman one year. So I planed a competition so close to Norseman 2010 as possible. This was the flattest Ironman I’ve ever finished… And the only thing I remember is stomach troubles.

10th. Challenge Barcelona 2010

A long story... You can read about it on "Challenge Barchelona 2010" :-)

trening denne veka

(På rolege turar, he eg ti te taka bilde av elgen - som stdig hell meg mæ selskap)

Ein "etikett" for vekas trening:

(sikkert ikkje spanande, men kanskje litt oppklarande, åssø æ det jau supert om nokon som he greie på trening he ti te gjeva råd og peike på klare "feil").

For dei som trur at eg trenar døgnet rundt og er supersprek -

det er FEIL!!

Eg trur eg æ litt heldig anlagt; he sjov putta meg kategorien "lett-trent" sammen mæ "eg-æ-veldig-glad-i-å-vera-i-bevegelse" båsen!

2010 fram til oktober har eg eit snitt på 7 treningstimar i veka.

Te å ha fullført to Ironmandistansar - fått NM medlaje i langdistanse triathlon, springe halvmarathon te ny pers, deltatt på AXTRI og diverse andre korte og lengre konkurransar,

er 7 timar i veka latterleg LITE!

Samtidig må eg ha klart å gjort mykje rett på vegen, noko som passar for meg!

Treninga mi blir periodisert,

det vil sei at eg he ulik intensitet og mengde på treninga ettersom hør eg æ i sesongen.

Sjav om "Bislett 24timars løping" stænd i kalenderen om allerede 6 vikur, æ eg i ein roleg treningsperiode.

Sesongen he vøre ganske lang, og ca 3kg musklar eg bygde upp i løpet av veten æ burte.

Dænna vikas trening, i vike to ette ironman-konkuranse, æ det kun roleg træning som gjell.

Kroppen he lyst te ut å springe - mæn eg fær sø gruleg fort trøbbel mæ halsen,

sø eg hell att te eg kjenner at musklan he kåme seg (då he ændleg ti te vaske hus..:-)

Roleg æ bokstaveleg meint roleg -

kvør dag æ eg ute å gjæng, tur mæ bikkja i skogen æ favoritt!:-)

Åssø æ det ca15 armhevingar hell sit-ups kvør gong eg æ på do... :-)

Detta æ ei slik vike eg ikkje skriv timar

(- fe eigentleg tel eg ikkje detta som trening, det gjæng i kategorien "bevegelse").

Neste vike æ planen å legge inn nokon løpeøkter, auke intensiteten

(å få nokon timar i treningsdagboka).

Åssø æ eit ana mål - å få på plass ei svømmeøkt i vika. :-)

Bislett 24 timars

Ette ein sessong mæ solide langturar,

Anten det æ langturar som triathlon :-)

hell turar mæ bærmeis, mæ løpevogn hell sykkelhæg mæ Hårek

Sø trur eg at eg æ klar fe å "springe" i 24 timar i strekk -

inne på Bislett sænste hægi i november!

(Eg he tross alt snart kvilt i 10 dagar ette min ironman nr ti som tok nesten 15 timar - ikkje he eg trent etterpå, sø der bygger seg upp iviskot av energi eg må få ut på ett hell ana lurt. Springe eit døgn virkar jau veldig logisk syns eg..!!:-)

Eg he prøva det før - då va eg ikkje sø heldig mæ uppladnindninga -

å hadde omgangssjuken frå, to dagar før start og te 6 timar ut i løpet.

(Det va ikkje særleg lurt - mæn eg hadde sø lyst te prøve!)

Kanskje eg he lært litt, som kan vera nyttig og ta mæ seg inn i det nye forsøket i år!

Eg he full respekt fe dei som gjer detta - fleir gongur i året og som he funne ut høtt som fungerar for kvør enkelt...

Sø målsettinga skø ikkje vera sø høg fe min del - mæn viss mat funkar bør eg væl vera i nærheten av 130km når kløkka ringer 12 på sundagen, ette 24 timar rundt å rundt!

Eg ladar upp mæ iPod full av god "gå-på-musikk", sø viss nokon he gode forslag på høtt som bringer god energi og lys og framdrift te nokon seige laurdags nattestimar sø takast dei imot mæ STOR TAKK!! Å viss der æ nokon mæ nyttig erfaring - æ eg motakeleg fe gode råd fe å få eit vællukka døgn på beina inne på Bislett!!
No æ eg straks klar te å ta fatt på uppladninga te eit nytt forsøk på 24 timars løp!

Challenge Barcelona 2010

Race rapport om min ironman nr 10!
EG KOM TE MÅL! Å kan skryte på meg ti fullførte ironmandistansar!
Te å ha fullført ni distansar tilegar - slurva eg noko fryktleg mæ å pugge og fyge løypebeskrivelse dænna vænda. Å fekk problemer eg alle he upplivd før!

Spania i oktober æ fantastisk- det æ som ein veldig god varm sommardag i Norge.
Bare ta treningsleir hell ferie æ perfekt. Billig å bu på hotell, fantastiske vegar å sykle på, unge og gamle vi trivast på stranda og dei som trivs mæ shopping vi storkose seg i Barcelona!
Ekstra moro va det mæ sø mange fantastisk hygglege norske å feriere mæ!!
Makan te gjæng!! Det låg te rette fe maksimal uppladning, bare vælstand og mykje moro!
(Mæn me vel eit ana hotell enn Koppers... Bare fordi det va eit veldig "ungdommshotell" - ivrige te feste og vera længe uppe - det egnar seg ikkje fe seriøse og søvetrengte triathletar som kån...)

Morgonen fyri start, kan ein kjenne bli varm, allerede fyri eg he stae upp av sængi.
Eg svettar bare eg tek på meg klæi. Turen frå hotellet og ned te togstasjonen kl 6 om morgonen æ ROLEG - alikavæl legg det seg ein film av svette på armar og bein, ganske fuktig og varmt i lufti.
He tid te seta drikke på sykkelen og levere inn ein bag mæ "special need" mat - som eg håpar å få på angitt plass utivi dagen!
Vatnet va varmt, salt og mæ det som fe ein Øyfjelling kan kallas byljur. Mellom kvør markeringsbøye va ca 400meter. Tydlegvis æ d altfor lite for meg.
Svømte meg burt og æ ved feil bøye når eg skal vende - med det må eg svømme fyst 200 meter ned til rett bøye og så opp att 200 meter... 400meter ekstra svømming - fe meg æ nok te å psyke meg ut, det hell i utgangspunktet mæ 3,8km svømming! Føler meg aleine værda, og fråsvømt av kvør bidige dame.. Bli litt uppmuntra a å sjå at eg sjav mæ ein "ekstra runde" æ inne og upp av vatnet sammen mæ ei an dame te T1 på 1time og 23 min.

Æ kvalm av saltvatn og sår i munnene av alt saltet, mæn trur eg æ ganske klar fe å sykle litt.
Ette 6 min i T1 va det ut på vegen. Fær heilt sjokk ette 8km på sykkelen - eg he KRAMPE i BEGGE låra! Eg he ALLER hatt krampe før - aller! Å heilt plutsleg æ begge beina stive som trestokkar og bare rister... Sø snedig! Sit å pressar fingrane i muskelfesti te knei sø tårun trillar, mæn det gjev seg ikkje! Muskulære vondtar - æ ikkje farleg (trur eg..) sø eg hell no fram, drikk alt eg kan uten å måtta spy, supar gel å forstænd ikkje heilt høffe eg skø mangel salt - ette dæn svømmeturen!
Andre drikkestasjon æ i ei rundkøyring - spør ei vakt om vendepunktet æ her å han vinkar og peiker. Spør ei ana vakt om "special need" (min egen matstasjon) mæn det he han aller hørd om, sø eg tek imot noko tynn sportsdrikk og håpar min eigen mat og drikke ligg på neste matstajson! Te å ha krampe i begge låra ha eg god fart - kløkka seie 36km/h i snittfart. Syklar fort når krapa gjev seg litt og roar ned og strekker alt eg kan når det trengst for å halde bena litt i sjakk! He ein litenliten uroleg klump i magen som seie meg at eg he sykla feil, mæn prøvar ette beste evne å ivisjå det sø længe eg kan! Ette å vending nr 2 i rundkøyringa skjønnar eg at eg he sykla feil runde - av to lange og ein kort runde - he eg starta æ dæn korte runden - som me eigentleg skø ha te slutt. Dænna vænda bli eg jaga viar uppivi, noko eg skulle blitt på runde nr ein au...
Då æ det slutt på energi og mot og kraft...
Syklar resignert på flatane te dæn ordentlege vændinga og syns dei æ uendeleg lange! Skø jau bare finne ein dommar, hell funksjonær i ein straffeboks om litt vegleiing, bare høyre om eg bli diska viss eg fortset! Ændleg dukkar det upp ein straffeboks og spør dommerar om det kjæm te gå bra, om eg bare syklar rett distanse, bare tek dei to lange rundane te slutt - ingen skjønnar eit ord engelsk - eg skjønnar ikkje eit ord spansk. Eg peiker og forklarar på eit bilde av sykkelløypa - ein rister bestemt på hovude, ein ana nikker og smiler...Litt ergeleg svar! Ette ti min fram og tebake uten fornuftig svar, bestemmer meg bare fe å sykle distansen ut, åssø sjå høtt som skjer når eg kjæm te T2! Eg he då trøss alt betalt mykje fe å vera dera, å litt træning kan eg då ta mæ meg. Eg he aller hatt krampe før - sø målet bli bare å finne ut om det gjæng an å sykle det av seg i løpet av 180km.
Det viser segt dæn uppgåva bli vrein fe meg. Special need bagen min dukkar aller upp. Eg måtte ta imot det tynne skvipet som blei servert og gjekk litt i manko på næring. Farten va låg og der bjøndar å bli mage vondtar å tenke på, vondt i munnen ette tanntrekking, og sår i munnen pga saltvatn, gnagsår på svært ubehaglege stadar, og krampe i leggar og lår... Fe ein tur!
Rulla inn te T2 ette 6 timar 18min. Bestemmer meg bare fe at uansett høtt som skjer - skø eg aller sykle flat 180km distanse nokon gong meir! (Eg bestemmer meg stadig fe ting - som eg korrigerar når det trengst!)

Sia eg mått sø veldig på do, va eg kjapp i T1.. Mæn det va nok siste gongen eg æ kjapp dæn dagen au!:-) Det viser seg at å sykle av seg krampa ikkje gjekk sø bra - å springe det av seg æ langt værre! Trur eg skø gjera eit 10km langt forsøk på å bli kvitt krampa - viss det ikkje funkar, sø kan væl eg gjera som alle dei andre, gje meg!
Åssø dukkar det upp - fantastisk snille følk ettekvørt som prøvar å gjera sitt beste fe MEG! På runde nr ein æ Hårek fyst ute, mæ vatn og salttablettar! Sø dukkar Norseman Susanne B upp, å iviauser meg mæ godhet - godord, salt og cola! Det æ håplaust å geva seg då, å eg må ut på ein ny runde! På runde nr to æ der ein tysker som fær det fe seg at det æ hans uppgåve å redde meg - ny omgang mæ salttablettar - som eg skø svelge ned i miks av cola-kaffe og sukker! Digg!!
Katja Konschak, ranka som nr 1 på dagens konkurranse, kjæm etter meg når det æ ett tri km av runde to - der eg he bestemt meg få å slutte! Katja slakkar litt på tempoet - men beordrar meg te å slå fyge mæ ho inn te mål - det æ jau sø mykje hygglegar når me æ to, seie ho! Åssø fær eg ny formaning av ho om å ikkje gje upp, sø sant eg ikkje havnar i ambulansa, sø æ det jau bare å ta tii te hjelp - eg vi vera mykje meir stolt av ei dårleg finishertid i ettertid - enn ein DNF (did not finish)! Ho fortel om tung dag, der det ikkje gjekk heilt ette planen - mæn ho vi gjønne fullføre for det... Eg blei sø begeistra fe ho, at eg legg ut på runde nr tri og trur eg vi kåma te klare det dænna vænda au! Utpå runde nr tri fær eg litt selskap av andre norskar som au he hatt det litt tøft, mæn som uansett æ ein runde fyri meg. Steinar tek seg ti te å gå litt sammen mæ meg, og me deler dagens upplivelsar i korte trekk!
Kjænner gøtt ette, utenom muskulære problemer, og litt gnagsår æ der ingenting som tyder på at eg kjæm te å få langvarige vondtar ette ein lang spasertur. Magen fungerar jau uventeleg bra, bare to dostøpp på heile dagen! Bestemmer meg fe dagen skø vera fantastisk bra sjav om dæn ikkje blei heilt som planlagt, eg syns jau at triathlon æ moro, det æ derfor eg æ mæ. Bjøndar å sjå upp, heie på alle som æ mottaklege fe det! Det æ ganske artig og kan anbefalast!! (Bli sø glad når eg ser Bent Tommy fremdeles æ ute i løypa, at han ikkje he blitt psyka ut sjav om Fredrik, Jon og Hårek he gjeve seg! Ser Per Morten gjera det fantastisk bra, og Kristin Lie springe gørrfort inn te 3.plass blandt damune!)
Anne Schlierbach, start nr 79 og eg gjæng sammen frå km nr 24 og inn te mål! Detta æ Anne`s fyste ironman, å ho æ makalaust hyggleg selskap! Me begge fær begge ein fantastisk tur der me spaserer fram i mørkret og mot mål på dæn 42,2km lange maratonetappa! Fær sang mæ kån på vegen mot mål, av tolmodige norske triathletfruer og barn! Sø fantastisk snilt å halde ut heile dagen!! Anne og eg gjæng heile vegen, sjav om eg innerst inne æ litt motstander av å gå inne på dæn raude løparen. Mæn ho æ ikkje i stand te å springe ein meter te, sø me tek imot all klapp og heiarop me kan og spaserar glade og "stolte" (eg æ i alle fall stolt av Anne) i mål på 14 timar og 45min!
For ein dag... Åssø va eg faktisk ikkje sø mykje bære enn detta 3.oktober 2010!

Eg innser at mæ kyssesjuken i oktober-desember og på det treningsgrunnlaget eg ha dænna sessongen, blei det litt mykje konkurranse fe meg i år. Der eg starta mæ Bøsprinten, sprang halvmaraton (te ny pers) på Hoppestadleikane, 2xVest-Telemark-karusell-løp, Hove TRI, NM i langdistansetriathlon, 5xSprint-triathlon"Hoppestadleikar", IM i Zurich, AXTRI og Challenge Barcelona. Neste år, skø eg prøve å legge upp ein litt ana plan... Trur eg!! :-)
Mæn, eg føler veldig på meg; Det æ viktigaste æ ikkje å vinne - mæn å delta!! :-)

Challenge Barcelona

I did finish… My 10th IM distance
Anne Schlierbach and Katja Konchak, this RR is for you!
(sorry for my very bad English..)
Barcelona or Calelle is a great place, a bit warm for me. Something is a bit difficult about the competition, because I do NOT speak Spanish. And there was very few in the crew that speaks English. But the track is beautiful, flat and fast (if you are a good on flat track!)

And then some words about my day in Challenge Barcelona:
I get lost on the swimming; I had to swim 400m extra to turn on the right bow! That is my own fault… I have to use a bit more time in the water to find the right direction and navigate better. I will do that next time!!
After 8km on the bike, I got cramp. I have NEVER had cramp before, and now I got it in both thighs… How is it possible?? After swallow so mush salt water, that I was sore in my mouth!
It was so strange… I drank so mush I possibly could, without throwing up. It did not feel good! I tried to bike fast when I could, and stretched and massage as mush as possible, when the cramp stiffen the leg so mush that it was impossible to bike.
My first loop of 3 on the bike went relatively fast, a bit too fast… So I had a bad feeling that I might have cycled the first loop to short! On my second loop, I got right in my feeling… I had cycled the first loop to short – or I had taken the “last” loop first, I had turned on the right point – but in wrong time! That was a bit to mush to handle on the same day – I lost all my energy and good feeling!
After cycling in the right direction for a while, I decide to go to the first penalty box and ask, “Do I get disqualified if I just cycle the right distance, but in wrong order?” I had biked 120km when I arrive the penalty box, so I already had decide to finish the bike leg, but I wanted to ask – because if I got disqualified, I saw no point in running a whole marathon. My leg was hurting to mush because of the cramp, that I did not look forward to any kind of walking or running.
There was nobody to help me; none of the staff could understand my English… I was standing in the penalty box for 10 min, and get no good answer. So I just decide to go on, and see what’s happening when I entered T2.
I used over 6.20 on the flat and fast bike leg! I will NEVER do a flat 180km flat bike cycling again!! (I think…)
If the cycling was bad, the “running” was worse.
It becomes a long walk. My stomach felt good – and my leg was not hurting, apart from the cramp. And I got a lot of good support from spectators, other Norwegian, other slow runners and some fast runners, like the girl raked as nr1 among the female pro, Katja Konchak. She had also a “bad” day at work, but took her time to talk to me on her way to the finish line. Katja ordered me to continue! You INSPIRED me to go on!! Thank you, for taking your time to make me go on!
So in one kind of way, it started to get fun and I really enjoyed my walk from food station to another food station! It was impossible to run; my legs could not handle it… So from km 25 to km 42,2 I just walked – the whole way! I got company with a girl from Germany (living in Spain); it was her first Ironman distance. Anne – start nr 79, great company! It was good inspiration to have somebody to talk with. And the walk did not feel so long! (Anne SCHLIERBACH I am so proud of you!! Thank you, for being such a fantastic company!! See you on Norseman!!! :-) )
It becomes a long day, again!
But I am proud of finishing!

Straks klar :-)

No nærmar det seg
Eg he fått start nr : 75
Starttid: 07.34

Stakkars sykkelen.. Stua i hop på dænna måten, føles litt brutalt å ta frå inane "gullet" på dænna måten.
Mæn i ein liten sykkelkuffert æ der plass te sykkel og alt som høyrer te dæn dæn, våtdrakt, sykkel og-joggesko, samt tøyet og mesteparten av "maten" te konkurranse dagen. Det heile veg 19, 2kg! :-)
Kufferten æ nøye vege slik at Ryanair ikkje skø bli skuffa og ta meir bagasjepæning enn dei allerede ha sikra seg.
(Kan nevne at sykkelen æ dyrare og frakte te Barcelona, enn meg...!)

Litt skuffa ivi høss seint det he gjænge framivi mæ tannplaga mi, det skurrar fremdeles i såret etter tannoprasjonen. Det gjæng fint sø længe eg ikkje he mykje ana vondt å tenke på... Kjæm nøk te å måtta fokusere på å ikkje synast synd på meg sjov (viss det bjøndar å skurre altfe fælt)..!! :-)
Trur sjavsagt allikavæl at Barcelona bli ein fin tur!

Målet dænna vænda æ å få næring te å fungere, te og mæ på løpinga bør det fungere dænna vænda! He bruka mykje tid på å finne noko som eg kan tole ivi lang tid - som æ næringsrikt nok og som ikkje gjer magen i totalt upprør..
No he eg dobbeltsjekka høtt me fær av drikke - både vatn, næring og cola. Og høssen merke det æ på maten me fær.
Fe å vera sikker he eg tekje mæ egen næringsdrikk og heimelaga gel ("supergod"..:-) ) Kjæm te ta sjansen på å drikke cola og flaskevatn som eg fær servert dænna vænda au, åssø bananbitar!
Ellers he eg mæ to-tri skivur mæ polarbrød (fint) som skø smørjas mæ smør og røkt laks... Å nytast i små posjonar på sykkelen! Det funka sø veldig fint på AXTRI og dei to fyste åri på Norseman - gjer et nytt forsøk no!
Åssø "Imodium" i lomma - viss det ligg an te ein drita kjedleg marathon... :-)
Mat vi jamt vera ei utfordring, eg håpar det nærmar seg ein "uppskrift" eg kan ta mæ meg frå konkurrnase te konkurranse og vita at funkar relativt bra!

Ekstra stas mæ Barcelona - ekstra å glede seg te æ at me æ sø MANGE norske deltakerar! Då gjæng eg utifrå at der æ ein å ana norske å treffe - særleg på løpinga, nokon som æ superrakse og nokon som ikkje æ fult sø raske.. Åssø sosialt både litt fyri og te skryting og juging etterpå! Det æ det som æ moro!! :-)
(litt spænnans å sjå kvæn som kjæm fyst te mål, av Hårek og meg.. Viss Hårek æ fyst, då he eg nok ein Dårleg dag... :-)

Detta bli spanande! Straks klar!! :-)

I`m ready

I had to find another ironman distance competition this year! I was so disappointed over my self in Zurich. And it would have been a sad autumn if I don’t get a chance to make it a bit better than IM Zurich… I do think that I can be able to finish in 12 hours.
Using over 13 hours – and almost 6 hours on a marathon – that is not what I have trained for…
So I’m going to participate in Barcelona Challenge, October the 3rd.
It is a bit stupid – I have not get good enough, and enough exercise since august, but, AXTRI was so great, I was strong on the bike – had no troubled with knee or no stomach troubles. So I decide to do go to Spain!
This will be my first flat Ironman, and my 10th ironman (finish… :-)) I think it will be challenge for me to bike fast on a flat track for 180 km. I love uphill’s, and use the downhill to rest. On a flat track – there is no time to rest.
It is not an important competition, my main goal is: NOT have any troubles with my stomach! In Zurich I spent about one hour on those badbad WC - on the marathon (because I could not handle the water we got there). This time I have checked what kind of water we get and what kind of food we get served. And I know that I will need all my own sport/energy drink – and gel. But I will be able to take water, cola and banana on the food station.
It has to work, just one time… I am a bit bored of spending so mush time on the toilet…


It is a lot of Norwegian going to Spain, the start list count 20 Norwegian that going to participate in the Challenge. Spain is popular!

I’m looking so forward to the start! :-)

To tenner te trøbbel

Treningsplanen dei to sænste vikune fyri Barcelona Challenge va klar:
Korte "harde" intervallar måndag 20. sept + onsdag 22. sept + fredag 24.sept + måndag 27. sept. Fartsleik, mæ 3-4 minutts drag både på sykkel og på beina.
Sykkelturane bli fort ivi timen - bare fordi pulsen og belastninga ikkje bli sø høg som når eg spring. Løpeøktene æ nok rett under timen.
Mæ litt svøming og halvlange rolege sykkelturar/fjøllturar på fridagar.

Vanlegvis æ eg ikkje sø god på treningsplanlegging, det bli litt ette innfallsmetoden. Mæn eg æ innom alle hovedpunktene eg he sett upp fe vika slik i det vanlege. (Harde økter æ HARDE, åssø juksar eg litt mæ længden på dei rolege øktene - åssø slurvar eg veldig mæ svømmeøktene - som eg prøvar å erstatte mæ styrketrening (utenom - utendørs - svømme - sessongen).. :-)

(Frå roleg treningstur)

Mæn fyre litt "større" konkurrnasar he eg ein "vanleg" plan som he funka bra fe meg.
Problemet dænna vænda æ at eg æ heilt sett ut av TO TENNAR...
Tysdag 21. sept opererte eg ut to visdommstennar - å eg æ sett heilt ut!
Eg fær ikkje i meg mat på viskleg vis - det gjæng i suppe, youghurt og mosa frukt + litt proteindrikk.. Eg som æ heilt nødt te eta meg upp, he på fire dagar gått ned nesten 3 kg...
Når eg ikkje fær i meg mat - orkar eg hell ikkje trene...
Noko intervall æ det ikkje snakk om i det heile - eg gjæng litt tur mæ bikkja og smugtrener litt styrketrening på armane når IBUX`en funkar på sitt beste!
Det æ fort gjort å bli litt stressa, når dæn vanlege planen ikkje passar inn!
Sjav om eg æ roleg som bare rakkar`n - eg kjæm meg då igjænom - det bekymarar meg ikkje...

Å gjera seg svært mykje betre dei siste 14 dagane æ uansett umaugleg. Mæn uten litt fart dei sænste 14 dagane bli eg litt "dau" i kroppen
Mæn viss nokon he gode råd, om høssen treningi fremdeles kan "reddast" dæn siste vika, slik at eg ikkje mistar all "spissing" - tas dei imot mæ stor takk! :-)

Mitt fyrste sykkelritt

Et noe slitsomt og langt første sykkelritt
(Ein skrivestafett som vart publisert i "Birkebeinaren" hausten 2007, på bokmål! :-) )
Jeg, Marie Veslestaul er en jente fra Øyfjell, i Telemark.
Som flere andre, var jeg, aktiv skiløper fram til 14 års alderen, og etter dette stort sett stopp av aktiv idrett. Idrettslysten var i dvale for inntil ca 4 år siden. Men da ble jeg også litt hekta, takket være en tante av meg, som tok meg med på ”Råskinn” løpet. Slev om det har blitt både løp -, ski -, og triatlon konkurranser etter dette, er sykling noe av det jeg syns er artigst.
Den aller første sykkelkonkurransen jeg ble med på var sommeren 2004. Det rittet jeg bestemte meg for å starte med var ”Haukeliruta, Odda – Bø”, 222km. Jeg hadde på det tidspunkt ikke noe annen sykkel enn en terrengsykkel, med ordentlige terrengdekk. Siden jeg ikke hadde prøvd noen annen sykkel og fant min sykkel akkurat passe utstyrt til det nye og ”store” oppdraget.
Da starten gikk i Odda kl 7.00 en lørdag i juli, hadde jeg ikke travelt på noen måte, og siden dette var mitt første sykkelritt, ble jeg litt overrasket over hvor travelt de startende hadde det. Ikke mer enn 1 km av rittet lå jeg helt sist, det første stykket er flat vei, og der går det rundt 25km/t for min del, holdt de fleste andre over 40km/t, slikt blir det raskt avstander av.
Heldigvis for meg har Odda – Bø en del bratte og lange motbakker, og der kom alle mine gir til nytte. Etter forseringen opp Seljestadujuvet og på toppen av Røldalsbrekkene har jeg faktisk tre andre jenter bak meg!
Fort gikk det ikke nedover bakkene, og trygt nede i Røldal var pågangsmotet fremdeles på topp, og etter en liten pause med saft, banan og boller sykler jeg glad videre oppover mot Vågslid og dagens høyeste punkt, litt over 1000m.o.h. Motbakkene bekymret meg ikke, så oppover gikk det fint, problemet var heller motvind og delvis sludd som plutselig kom over fjellovergangen. Alene, uten drahjelp eller annet selskap er det langt lettere å kjenne hvor kaldt, vondt og sent det går. Slettene over Haukelifjell er nok ett av to partier jeg husker best. Neglesprett på nesten alle fingrene og tærne, motvinden og det at jeg måtte under 20km/t, det var kipt! Heldigvis er det satt opp matstasjon før det går nedover mot Vinje, så der var det rom for ny pause, innedo og oppmuntring. Skal ikke mye til, når andre pusher litt på, motet vender tilbake, følelsen kommer tilbake i fingrene og det går nedover mot varmere strøk.
Men snart kommer mitt andre parti på dagen, som byr på nye utfordringer. Ut ifra løypekartet, som er pugget utenat går det nedover fra Haukeli til Åmot. Dette viser seg å ikke være helt som jeg har sett for meg. Det kommer et parti før Åmot med en to km lang motbakke, samt ganske opp og ned terreng i 5 km som jeg på ingen måte var forberedt på. Hadde det ikke vært for min far, som hadde lovt å møte meg i Åmot på gitt tidspunkt, så jeg egentlig ingen god grunn til å sykle videre.
Etter mange dystre tanker og stive tråkk kommer jeg da til slutt ned til avtalt møtested, nesten en time etter skjema. Pappa ser nok at ikke alt er helt på topp men serverer kald vørterøl, brødskiver med nugatti, tigerbalsam og godord for turen videre, det ble ingen passende tidspunkt å kaste inn håndklede fra rittet.
I rolig tempo videre ned til Seljord, hvor det ble ny pause med vafler og kaffe, kom endelig de tre jentene jeg hadde syklet forbi ca 8 timer tidligere på dagen.
Siden jeg hadde karret meg gjennom 180 km alene, var jeg fast bestemt på å tråkke på alt jeg orket bare for å ha litt selskap det siste stykket. De 30 siste kilometerne var nok mine raskeste den dagen, der jeg lå bakerst og prøvde å utnytte dragsuget…
Siden jeg hadde "ledet" nesten hele dagen, tenkte jeg at en spurt sikkert ville være på sin plass, men med mine begrensede erfaringer innspurter, prøvde jeg en ”langspurt” på over 300 meter, mot racersykler viste dette seg å bli litt i overkant. Langspurten med stive knær hold i ca 50 meter.
Etter 10 timer og 11 minutter var jeg endelig i mål, og jeg ble ikke sist! Ubetydelig egentlig, jeg hadde kommet fram, og akkurat da var alt vondt glemt, jeg hadde fullført mitt første sykkelritt! Målgang ble feiret med brus, potetgull, og bensinstasjon - pølse. Etter en god natts søvn, diskuterte jeg allerede dagen etter på mitt neste ritt.

Bakkeintervall mæ beremeis!

Degens økt æ nøk ein av dei artigaste formene fe trening, syns eg!
Det æ nok ikkje fartsfremmans - mæn det må vera styrketrening som værkleg monar!
Sakarias æ 2,5 år, å syns tur i meis æ fint!Han syns det æ artigast når det gjæng fort - særleg uppivi!
Sakarias og meisen mæ drikke og klæi veg ca 18 kg, det tesvarar ca 33% av mi kroppsvekt.
Motbakken uten meis tek ca 24 min i full fart fe meg.
Idag blei det tri drag a 12 min mæ 2 min "pause"!
Snittpulsen på draga blei 176 - 181 og 183 mæ makspuls på 190!:-)
Me fekk kjæmpe fin tur, der me tok kån ti te rusinur og saft, fyri me "jogga" roleg heim!

AXRTI, lang dag i vakker natur!

RR om AXTRI:
Aurland tok imot Hårek, Fredrik og meg på ein litt pussig måte..
He aller blitt kjeppjaga av ein gjæng rusa slåssglade ungdommar før.
Mæn nått te laurdag i Aurlad på ei "fredleg" kai, søvande i telt, skulle altsø Hårek, Fedrik og eg bli "ivikjørd" av ein bil, fe sø å få kjeft og bli jaga av - som sagt ein slåssglad ung aurlending.. e tok ingen sjanser, sø me flykta mæ telt å triatlonuppakning i full fart slik ca hall to på nåtti.
Eg blei sø irritert på det, at det tok liksom litt piffen av det som eigentleg skulle vera ein fin tur på Vestlandet.
Søvingi blei det jau sø som sø mæ viar då, mæn me karra kån ut av søvepøsane og kom kån "litt på hall 8" te startområde.

Vatnet va meldt å vera kaldt, sø når starten gjekk fata eg fremdeles mæ å få på eg neoprensokkar. Trudde det kom te bli fryktleg, å det va det, dei 7 fyste minuttan.
Sø gjekk det uventleg bra! Det va rett og slett kosleg å svømme - ein liten gjeng i fjorden der. Åssø gjekk det upplyftans fort fe min del. Rundt 33 min.
Skiftesona va ny rekord i kos og uendeleg mæ tid. Eg ha ikkje travelt og bruka lang ti på å få på meg alt tøyet. (ca 14 min.. :-)

Åssø starta det beste mæ heile turen, bakkane uppivi. Rasande fort gjekk det ikkje, eg va nøye på at det si vera ein roleg fin lang tur. Mæn uppivi kosa eg meg glugg, hadde god rytme, heldt varmen, drakk cola og va bare glad!
Fjellpartiet ivi vidda va heilt fantastisk, strålande sol, null vind og soli tok søpass at ho smelta isen på smådammane. Eg rakk tenke at eg va gruleg glad fe at det va fint vær - sikkert ingen hyggleg plass i tåke, regn, sludd..
Sø kom det eg IKKJE likar, nevibakkar. Eg likar det bare ikkje, og kan det ikkje tekninsk. Eg æ glad vegen va tørr og asfalten rein! :-)
Iskald snudde eg i Lærdal og tok fatt på dei 17km uppivi att. Eg va sø glad det va sø lang motbakke upp, fe då fekk i det minste varme i meg te eg si nevi att te Aurland og T2. 94 km på sykkel og 2800 høgdemeter æ fint og hardt! Løypa va lagt te naturskjønne omgjevelsar. (savna kanskje ein røde-kors bil i enden av bakkane.. bare slik for sikkerheten si skull) åssø æ eg superglad fe at været va fantastisk bra..Mæ regn sø ha nøkk eg gjænge og bare trilla sykkeln nevi dei bakkan..!:-)

T2 dukka upp, rundt ein sving og ned på ei strånd. Kanskje litt lettar å finne fram viss ein kjænner plassen. Der bruka eg nok 25 min, fe å vente på Hårek.
Snilt, mæn ikkje sø veldig nødvendig. Mæn som sagt, tii stressa meg ikkje.Drakk god kopp varm nykoka kaffe, kald cola og åt banan og power shots.. Bare kos!
Fe å ikkje bli kald sø tusla eg av garde i tru på at Hårek sikkert kom te ta meg att. Tusla roleg i 3 km fyri han kom springans samen mæ Arild (triathlonpresident)
Arild og eg hadde ganske likt tempo på sti uppivi og nevi. Hårek hadde eit ana tempo, sø eg tenkte fælt på om han ville kåma te finne fram når me "sprang" ifrå han når bakkane starta..
Stien uppivi va smal, bratt uppivi og litt nevi, steinut, spektakulær mæ djupe djuv, fossefall, kulturlandskap og idylliske små innsjøar. Eg ha ikkje lyst te vrikke beina inni dalen, sø tempoet va trygt og "energisparande". Tusen takk Arild, fe ein fin tur uppivi Aurlandsdalen - lettar å glede seg ivi flott og storslått natur og "korte ned turen noko" når me va to!
Syns nok at dessa 21,2 halvmaraton kilometerane va litt lange, å håpa at maten i sekken ville halde heile turen..
Gps klokkur viste i ettertid at løpeløypa va ca25 km lang (d æ fint mæ tanke på løpetida som te slutt blei ca 3 timar og 20min).

Mæ ca4200 høgdemeter, fordelt på sykkel (ca 2800 høgdemeter) og løping (ca 1400 høgdemeter), lange skiftesonur, venting og SVÆRT VARSAM nevi sykling, sø æ eg glad at eg kom lett og fin i kroppenn te mål på 10 (ti!!) timar! Målet mitt va ikkje å ta meg ut, bare få ein lang dags økt! Å det fekk eg!!
Det vi vera løgn og sei at løypa ikkje æ hard. Ho æ hard! Åssø æ eg ikkje heilt sikker på om ho æ for alleogeinkvør. Det vi vera ein fordel om du likar bakkar, både uppivi og nevi!
Dagen etter, sundag va det "barnas kom deg ut dag", då gjekk eg mæ Sakarias i bæremeis på "topptur" fe å grille pylse - altsø ikkje tekje skrekken av motbakkar i Aurland!

(Fe dei som lura, Hårek fann vegen te mål, han rota seg ikkje burt og kom fram medan soli ændå skein!! Sjekk ut filmen!!!)

http://www.youtube.com/user/paalhaarekstranheim#p/u/2/R2XUDUczDPM

AXTRI!!

Slik heilt i siste liten bestemte eg meg fe å vera mæ på AXTRI!
Aurland extreme triathlon! Sjekk ut linken.. " http://www.axtri.no/Home.html "
Åssø sjekk ut løypeprofilane! :-)
Detta bli stas... Sjavsagt vi dei prøve å få detta te bli dæn hardaste "halve ironman" distansen som finnes. Å eg tippar dei æ på god veg!
Det æ løva fint vær, lite vind og ganske varmt mæ tanke på at me allerede æ i norsk september! Mæ slike vær og føreforhold, trossar eg ein litt "sår" hals og tenker eg skø legge ut på ein roleg lang fin tur!
Åssø bare ca 25 te start. Tippar det æ ganske god plass i fjorden dæn morgonen me legg på svøm! :-)
Sø fint detta skø bli!

Snart på startstrek te min 10. ironmandistanse

No æ eg påmeldt Barcelona 3.oktober.
Min 10. ironman sia 2005.
Då syns eg det va på tide å finne fram litt bilde å mimre.. :-)

Min aller fyste triathlon ever va Norseman 2005.
Eit fantastisk eventyr. Hadde ikkje svømt før, å hadde ikkje sprunge før, i alle fall ikkje distansar ivi 15km. Mæn va glad i å sykle! Målet va nok å karre meg te mål på 17,5 time.
Sjav om målet ikkje va sjølve toppen pga dårleg vær, va eg aldelses heilt superdupermega glad fe å fullføre på 15 timar og 15 min, som dame nr 4!

Va sø inspirert at skia nesten blei lagt på hylla, og bare meldte meg på ny ironman, då på Lanzarote, mai 2006.
Hadde ingen forhåpningar om noko som helst, bare ha d ganske fint!
Det blei ein græmla varm og vindfull dag. "The wind is your friend!!" Va d sænste eg hørde når eg sykla ut av T2, å d fyste eg ser ute i sykkelløypa æ ein kar som bli tatt av ei vindkulle å sændt i ei røys på andre sida av vegen - han kom seg ikkje på sykkelen att... Det blei ein lang dag, i kamp mot varme og vind. Va nesten sænst upp av svømminga, fordi eg va dæn einaste so svømte bryst.. Tok att ein del på syklingi, sjav om eg bruka 8 timar på dei 180 varme og bratte mila rundt om Lanzarote! Va rasande glad når eg kom i mål! Ette 15 timar on nesten 30 minutt :-)



Norseman 2006 va eg nok fantastisk heldig mæ. Tænk å stande som vinnar av Norseman!! :-) D æ kult det!! Kanskje ikkje all værdens tid å skryte av - mæn eg vant! Skjønte høss luksus det æ mæ eigne supportbilar, som bringer vørterøl på komando når eg æ gørrlei energidrikk. Å fantastiske supporter papa som køyrer 3 ekstra mil fe å få tak i ei flaske mæ cola når alt buttar imot og æ tomt på vegen upp mot Stavsro! Norseman æ fantastisk - fantastisk natur - fantastisk løype og heilt unikt fantastisk, der me kan ha mæ kåns eigen support! Fin dag!



Sø kom 2007 og Ironman i Sør Afrika. Av alle triathlon eg he vøre mæ på sø langt æ Sør Afika dæn beste opplevelsen. Makan te jublande glade support, crew, publikum - fantastisk stemning og valutta f pængan! Heilt makalaust. Sø viss d ikkje ha vøre fe at eg svømte meg burt ha tii vøre god dæn. Mæn to timar på 3,8km svømming æ litt i ivikant! (Eg legg skuldi på høge byljur og vriene straumningar i vatnet!) Mæn ikkje nøk mæ det, eg starta på heilt klin ny sykkel! Hadde bare tatt dæn nye sykkelen mæ meg i pappaksen på flyet - å skrudd dæn sammen på eit lite hotellrom tri dagar fyri konkurransen.. :-) Kanskje ikkje å anbefale - mæn det gjekk fantastisk bra! Utenom at sete løsna litt å fekk ein pussig vinkel ette 16 mil, sø funka både utstyr og kropp fantastisk bra! Abnbefalar alle som he lyst te prøve Ironman te reise te Sør - Afrika! Mæn pass på å ha ei vike etterpå - te å uppliva safari mæ løvur, elefantar og frekke apekattar!

Sø kom dæn længste turen min nokon gong, Norseman 2007. Hadde træna gøtt, mæn syns ikkje kroppen fungerte noko særleg, va sø oppblåst og trøbbel mæ magen heile tii.
Svømmingi va heilt ubeskrieleg kald, fekk ikkje liv i beina fyri ette Dyranut. Å sø gjekk det time ette time og eg bare håpa det skulle løsne. Bare at magen skulle fungere litt bære. Mæn det løsna aller. Låg ein halv time i foten av Imingfjell å visste ikkje mi arme råd... Åt ein is og ein kvart bolle - å hadde bare lyst på lakris! Papa - som æ dæn beste supporten og støttespilaren i værden lova meg cola på kvør 500meter uppivi bakken og små bitar mæ smågøtt, å slik fortsette det heile dæn lange dagen! Sia været va sø dårleg blei det meldt i T2 at det ikkje ville bli nokon tøpptur i år. Då bestemte eg meg fe å gå dei lange 4 mila upp te Gaustablikk - å bare ta tii te hjelp! Eg komte mål, på under 17 timar - søvidt, å klara hell ikkje bli sænste dame i mål. Eg kom te å mæ inn te svart trøye! Det skulle gange ændå 1,5mnd fyri eg uppdaga at eg va gravid.. Stakkar tassen inni magen va heile 3,5 mnd gamal - å ha væl ikkje noko ana valg enn å knyte seg inn i navlestrengen fe å halde seg på plass.
(Dek kan nevnast at stakkaren fekk rista seg ordentleg gøtt, mæ ein halvmaraton på under 2 timar i midten av oktober og nyttårstrimmen frå Porsgrun te Skien 3 vikur fyri han bestemte seg fe å kåma ut!:-) )

Norseman 2008 blei langt lettar! Då hadde eg hatt kroppen fe meg sjov litt ivi eit halvt år, og Sakarias hadde halde meg i form mæ kolikk hyling nått og dag. Uansett æ det nok detta årets prestasjon eg æ aller mest stolt ivi!
Tænk, 7mnd ette fødsel kunne eg lukkeleg springe i mål på Gaustatoppen - som tredje beste kvinne og tangering av mi eiga bestetid frå to år tidlegar! Dagen va heilt fantastisk! Eg hugsar eg smilte å kosa meg både på sykkelsete og på beina! (kort film om Norseman 2008 laga av Asbjørn Berge kan sjååas på: http://www.youtube.com/watch?v=MXOM0XI7tGI

Åssø kjæm Nice 2009. Hugsar ikkje høtt eg he skrive i RR mæn det va ein lærerik tur, som eg no æ fornøgd mæ! :-) (skoll i blog - sø æ der detaljert beskriving! :-)
Norseman 2009 - æ der lang RR om, ikkje lystig kanskje. Mangla noko motivasjon - då bli turen Eidfjor - Gaustatoppen lang!
Zurich 2010 - som alt i alt bare va kosleg. Ein fin langtur, som sjavsagt va noko energikrevjande. Mæn som inspirerte meg te å gjera ændå eit nytt forsøk på å få næring te fungere på min ironandistanse nr 10!

Som eg gledar meg te Challange Barcelona 2010, 3.oktober!! :-)

RR kvad frå Ironman I Zurich

Oppladninga te Zurich he gjænge litt upp og ned,
mykje upp i sommar, mæn sø ned fe telling mæ eit vondt kne.
Bare muskulært, sø smerter fe ein god deg kan eg tøle,
viss eg bare litt fart på krøppen kan føle...

Eg veit magen æ følsom på høtt dæn fær servert av mat i lang konkurranse.
Derfor he eg i eit år, trene på powerbar-orange og bars og gel for å holde dæn i balanse.
Det eg ikkje tenkte på va at i Zurich bli det servera vatn frå springen.
Eg burde nok ha tenkt på forhand at det ikkje va tingen.

På startstreken, med kvilepuls og liten tru på noko stor dag,
startskotet small og svømminga føltes som eit stort krigs-slag.
Mange spark og følelsen av liten plass, svømte eg meg burt på runde nr ein.
Tusla i land på 1.20 og følte meg nok litt sein.

Sjølve sykkeltraseen va i variert terreng og lagt te noko vakker natur
syns eg sykla fort ei beite, og ha ingen grunn te vera sur.
Noko trongt slik at det oppsto tendensar te kø i terreng som va flatt.
Mæn eg og knea mine trivdes best der det va bratt.


På sykkelen tok eg imot det eg fekk langa av drikke og av mat
Følki på matstasjonane va flinke og servera kån frå flaskur og fat
Hadde nok ein følelse av at magen va litt ute av lag te tider
Mæn mæ fult fokus på dagens "jobb", ser ein alt frå alternative sider.







Allerede ette 9 mil på sykkeln kjenner eg at kneet ikkje æ som d skø.
I bakkane gjæng d fremdeles bra, mæn på flata bli det vrient å ordenteleg trø.
Derfor sø syklar eg "roleg" inn te T2 mæ snittpuls på 142,
noko som tesvarar fe meg, låg sone to.

Eg følte meg eigentleg ganske pigg og energisk te å springe litt fort.
Mæn det va langt lettar sagt enn gjort...
Eg startar mæ å jogge roleg, eta litt og sø ta ein slurk hell to mæ vatn
mæn d einaste som skjer æ at d æ magen som fær upp fart`n



Rutinen bli frå kilometer nr ein te kilometer nr førtito:
Innom matstasjon, jogge litt, sø gange sø fort eg kan te næraste do.
Fe maratonen blei bare fullført på reint trass,
å te slutt eit mål om å ha vøre innom kvør bidige dass.

20 dostøpp på ein maraton etappe æ ikkje sø slitsamt som å springe,
mæn eg veit at te neste gong, eg min eigen mat og drikke skø medbringe!
Slik at når alt blei som d blei æ eg veldig glad at min finisher på IM distanse nr 9
ikkje æ historien som skø gjenta seg på mållinja te finish nr 10!! :D


Eg kjæm ikkje te gjenta IM i Zyrich mæ det fyste, mest fe det at:
det ikkje kan måle seg mæ Sør-Afrika, Lanzarote og Nice på at ting gjæng "glatt".
Det bar veldig preg av å få mest maugleg ut av det, i form av betalt krone og øre.
Ikkje heilt min greie, mæn æ ein ute ette ei god tid, kan ein sikkert der fort kjøre!!


Å forresten, tusen takk Alfred, fe at du he tekje det ti,
te å gje meg råd, som kan få magen balanse!
(Kanskje det dokjøret ein gong kan stanse...)